DEBATT

Klimaendringer:

Bekymret for framtida

Nesten 85 prosent av unge mellom 16–25 år fra ti land over hele verden som deltok i en stor undersøkelse våren 2021, var bekymret for klimaendringer.

TRISTHET OG SINNE: Hele seksti prosent var veldig eller ekstremt bekymret og rapporterte om følelser som tristhet, sinne og hjelpeløshet knyttet til klima, skriver Laila Madsö. Foto: Privat
TRISTHET OG SINNE: Hele seksti prosent var veldig eller ekstremt bekymret og rapporterte om følelser som tristhet, sinne og hjelpeløshet knyttet til klima, skriver Laila Madsö. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det er på tide vi gir stemmerett til de på 16 og 17. I en verden der klima og natur, for ikke å snakke om demokratier stadig er under press, trenger vi å hente større beredskap i befolkningen og mer samfunnsengasjement blant de unge. En god start er å mobilisere flere 16- og 17-åringer gjennom stemmerett.

NYTT KONFLIKTNIVÅ: Utenrikskommentator Morten Strand forklarer konsekvensene av Nancy Pelosis Taiwan-besøk. Video: Dagbladet TV. Programleder: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

I en stor studie som nylig ble lansert i The Lancet Planetary Health, gjengitt i Tidsskriftet Den norske legeforening, kom det fram at klimaangst blant ungdom er svært utbredt. Nesten 85 prosent av unge mellom 16–25 år fra ti land over hele verden som deltok i undersøkelsen våren 2021, var bekymret for klimaendringer.

Hele seksti prosent var veldig eller ekstremt bekymret og rapporterte om følelser som tristhet, sinne og hjelpeløshet knyttet til klima. Over halvparten var misfornøyde med myndighetenes klimatiltak.

Klimaendringene har altså store konsekvenser for både framtida og helsen til dagens ungdom, likevel har de små muligheter til å påvirke miljøpolitikken.

Aldri før har det vært viktigere å være samfunnsengasjert, men fortsatt må de unge vente helt til de er 18 før de får medbestemmelsesrett.

I 2022, må vi snakke om vår ungdoms framtid. Foreldregenerasjonen bekymrer seg gjerne for 16-åringens utdanningsvalg og for de voksne barnas muligheter på jobbmarkedet. Ungdoms mentale helse er blitt viet mye plass i samfunnsdebatten gjennom pandemiårene. Undersøkelsen gjør det klart at klimaangst ikke kan klassifiseres som et psykisk helseproblem.

Forskerne slår fast at det er helt normalt å reagere følelsesmessig og med stor bekymring på klimautfordringene som omslutter oss i 2022.

Studien viser at mange av verdens unge i dag, ikke opplever at de har en trygg framtid med et biomangfold på bristepunktet og en menneskehet som skal tilpasse seg ekstreme værforandringer, samtidig som verdens myndigheter møtes på miljøkonferanser uten å komme til enighet for fellesskapets beste.

Forskerne viser til myndighetenes mangel på tilstrekkelige klimatiltak kan oppleves som kronisk stress for unge mennesker hvis framtid er i spill.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer