DEBATT

Psykiatrien:

Bekymringsfull utvikling

Utviklingen i norsk psykiatri bekymrer oss. Vi ser et økende byråkrati som ikke gagner behandlingen av pasientene.

SKJEMAVELDE: Behandlere pålegges stadig mer omfattende registrering og koding på skjemaer og i journal, det meste uten å være til hjelp for behandlingen, skriver innsenderne. Her er helseminister Bent Høie på besøk på OUS Rikshospitalet i Oslo. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
SKJEMAVELDE: Behandlere pålegges stadig mer omfattende registrering og koding på skjemaer og i journal, det meste uten å være til hjelp for behandlingen, skriver innsenderne. Her er helseminister Bent Høie på besøk på OUS Rikshospitalet i Oslo. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi har arbeidet som leger siden 70-tallet, og i psykiatrien siden 80- og 90-tallet. I tillegg til psykiatri har vi begge utdannelse i samfunnsmedisin og i psykoterapi. Utviklingen i norsk psykiatri bekymrer oss.

Det er innført flere nye administrative rutiner som fremstilles som forbedringer, mens vi ser et økende byråkrati, som ikke gagner behandlingen av pasientene. Den delen av arbeidstiden som brukes på konkret og direkte behandling av pasientene, har gått ned.

Pasientrettigheter beskrives i fine ordelag, mens nye rettighets-vurderinger snarere benyttes til å avvise behandlingstrengende mennesker.

Pakkeforløp, et interessant navn, ble innført i psykiatrien for to år siden: detaljerte normer og krav til utredning og forløp, med omfattende registreringsregime. I somatikken kan det nok medvirke til bedre og tryggere behandlingsforløp, men i psykiatrien er pasientens lidelse så kompleks og variert, og sykdomsutviklingen i starten så uforutsigbar, at et slikt strømlinjeformet system heller kan hindre riktig tilnærming til pasienten.

Ordningen tenkes også utviklet til å normere behandlingen ut fra diagnoser, og gjennom takster være del av inntektssystemet for psykiatrien.

Systemene fører til at det som er viktigst for ansatte, er å gjøre det «rette», sjekke og dokumentere på diverse skjema og i journal, at krav og retningslinjer er fulgt, mer enn om tiltakene reelt sett hjelper pasienten. I tillegg til spørsmålet om optimal bruk av arbeidstiden, er det fare for at fokus på hver enkelt pasient sin unike situasjon og behov kommer i andre rekke.

Faktorer som økonomi, antall pasienter, type og lengde på behandling, diagnoser og symptomer registreres detaljert og utførlig i diverse, tidkrevende systemer, mens det paradoksalt nok ikke er noe mål på effekt av behandlingen.

Alt dette står i fare for å demotivere og demoralisere de ansatte. Dette er spesielt bekymringsfullt i et fag hvor kontakt og innlevelse med pasientene er så viktig.

Hvis syke og bekymrede mennesker ikke føler de blir møtt i det offentlige helsesenet, og ansatte blir utslitt og motløse, så møtes de kanskje i stedet i et voksende privat helsemarked? Er dette en ønsket utvikling?

Psykiatrien styres i økende grad av folk uten helsefaglig utdanning. Prinsippet skal være at man kan lede hva som helst, bare man kan ledelse.

At sykehusene skjeler til inntektsmulighetene gjennom takstsystemet er naturlig, men kan gi feil prioritering, både når det gjelder ansettelse av forskjellige yrkesgrupper, og hvilke behandlingsformer det satses på.

God behandling skjer i et møte mellom (oftest) to mennesker, behandler og pasient (eller «bruker» – vi ser ikke helt poenget med navneendringen). Videosamtaler kan være et alternativ under pandemien, men er ingen fullgod erstatning til det ekte/levende møtet mellom mennesker.

Det viktigste i det første møtet pasienten har med en ny behandler, er å etablere tillit. Utstrakt bruk av skjemaer kan lett komme i veien for det personlige møtet.

Vi får høre av mange pasienter at de føler seg fremmedgjort av alle skjemaer de blir møtt med. Hos fastleger er det blitt vanlig at legen sitter bak dataskjermen og skriver under samtale med pasienten. Vi håper en slik måte ikke får innpass i psykiatrien, da den i så stor grad reduserer kontakten, og dermed muligheten for åpen, tillitsfull dialog.

Den omfattende strukturerte utredningen tar mye tid, og ender opp med en diagnose, som i psykiatrien er en beskrivende samling av symptomer og tegn, og ikke en entydig sykdom som er klart avgrenset fra hverandre og fra det normale.

Det synes å råde en oppfatning blant mange fagfolk at diagnostiske skjemaer gir et sikkert svar. Det er imidlertid mange feilkilder, og det virker som betydningen av et godt klinisk skjønn blir glemt. Diagnosen skal være retningsgivende for både innhold og varighet av behandlingen. Men pasientens problemer viser seg ofte å være mer kompleks og alvorlig enn den første diagnostiske vurdering tilsier.

Mange behandlingsforløp avsluttes uten at pasienten har fått riktig eller tilstrekkelig behandling. Pasienten kan da bli anbefalt å finne en privat spesialist, noe som pasienten ofte må gjøre selv – det er både vanskelig og tidkrevende.

Reduksjonen i døgnkontinuerlig behandling («sengeplasser») har gått for langt.

HØYRE: Ove Trellevik (H) går hardt ut mot venstresiden i en ny valgkampsvideo. Video: Høyre / Dagbladet TV Vis mer

Faget er på mange måter blitt for teknisk og instrumentelt. Behandlere pålegges stadig mer omfattende registrering og koding på skjemaer og i journal, det meste uten å være til hjelp for behandlingen. Dette omfattende dokumenteringsarbeidet tar svært mye tid og truer med å slokke entusiasmen hos den ansatte, og håpet hos pasienten.

Jussen har også fått stor plass. Lover og paragrafer skal tolkes og beskrives. Overlegene er blitt en slags amatørjurister. Noe av dette er nødvendig, men det tar urimelig stor plass og tar tid fra pasientbehandlingen.

Psykiatri er etter vår oppfatning, et fag hvor det tar mange år å opparbeide solid faglig trygghet for å bli god behandler og for å kunne veilede nye i faget og videreutvikle tjenesten.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer