KOMMENTARER

«Ta ordet»:

Belønner skoleelever som utleverer seg

Retorikkonkurransen for elever i videregående skole premierer elever som forteller om noe dypt personlig framfor elever som bare snakker om en sak. Det er problematisk.

PRIVAT: I kveld går finalen i «Ta ordet» av stabelen, den som vanligvis avholdes i aulaen i Universitetet i Bergen. De siste årene har påfallende mange deltagere som forteller om noe privat, kommet langt i konkurransen. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
PRIVAT: I kveld går finalen i «Ta ordet» av stabelen, den som vanligvis avholdes i aulaen i Universitetet i Bergen. De siste årene har påfallende mange deltagere som forteller om noe privat, kommet langt i konkurransen. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

BERGEN (Dagbladet): Den som vil nå fram med budskapet sitt, må tåle å tale i forsamlingen, og de siste åra har et spesielt arrangement tatt sikte på å få ungdom til å gjøre nettopp dét. «Ta ordet» er en konkurranse arrangert av tunge aktører som Universitetet i Bergen, som inviterer elever i den videregående skolen til å holde korte foredrag om noe som engasjerer dem — og etter flere runder arrangerer en finale der en jury kårer den beste lille talen. Årets finale avholdes digitalt i kveld.

Det kan høres vel og bra ut: Her premieres elevenes engasjement, samtidig som de kan føle mestring ved å framføre et budskap de brenner for og bli møtt med jubel av sine jevnaldrende i salen. Men den som ser nærmere på finalistene og vinnerne av «Ta ordet» de siste ordene, kan fort få en bismak i munnen.

Påfallende mange av dem som når lengst i konkurransen snakker nemlig om noe svært personlig for dem, eller tar utgangspunkt i et case fra sitt eget liv. Eksempeltalen som er lagt ut på konkurransens hjemmeside fra finalen i fjor heter, typisk nok, «Min fitte er flott». Skoleelevene kan snakke om seksualitet og underliv, selvmord i sin egen vennekrets, ensomhet og sykdom i sin egen familie. Det er få som tar opp mer overordnede samfunnsspørsmål uten at det er forankret i en førstehåndserfaring, som kommer til siste runde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer