<strong>PRESSET:</strong> Øystein Olsen, sentralbanksjef og leder for hovedstyret i Norges Bank, har vært i hardt vær i forbindelse med ansettelse av ny oljefondsjef. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
PRESSET: Øystein Olsen, sentralbanksjef og leder for hovedstyret i Norges Bank, har vært i hardt vær i forbindelse med ansettelse av ny oljefondsjef. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

DEBATT

Tangen-saken:

Ber i praksis Norges Bank kaste kortene

Norges Bank må nå enten innrømme feil eller stoppe ansettelsen av Nicolai Tangen. Det blir stadig tydeligere hvor uklok rekrutteringen av hegdefondmilliardæren var.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Tiltredelsen av den nye oljefondssjefen henger i en stadig tynnere tråd. Før helga gjorde Arbeiderpartiet det klart at de ikke kunne støtte ansettelsen av Nicolai Tangen. De mener at han ikke kan lede oljefondet samtidig som han er eier i Ako Capital - hedgefondet Tangen har bygget opp, som forvalter milliardbeløp på vegne av sine kunder.

I dag ble det klart at også KrF støtter konklusjonen til Norges Banks representantskap. De ber banken svare på hvordan den skal fjerne risikoen for interessekonflikter mellom Tangens jobb som oljefondssjef og hans rolle som eier i Ako Capital. Det er interessant på to måter:

1. Med det har partier med et flertall bak seg på Stortinget valgt å stille seg på Norges Banks representantskaps side i kampen om Tangen-ansettelsen. Altså med den vurderingen at risikoen for interessekonflikt fortsatt er til stede. Norges Banks hovedstyre og Øystein Olsen har dermed ikke vunnet fram med sitt syn, som de forsøkte å formidle i den åpne høringen i Stortinget i begynnelsen av forrige uke.

2. Måten KrF konkluderer på, kan løse problemet med at Stortinget må være forsiktig med å blande seg bort i ansettelsen av ny oljefondssjef. Ved å be Norges Bank finne en annen løsning, sier de både at de ikke har tillit til den risikovurderingen Øystein Olsen og banken til nå har argumentert for. Samtidig lar de det være opp til banken å trekke konklusjonen av det. Norges Bank må altså enten godta at deres forrige løsning var for dårlig, og komme opp med en ny. Eller kaste kortene.

Omtrent samtidig i dag kom nyheten om at finansdepartementet har bestilt en juridisk vurdering av mulighet for å gripe inn i ansettelsen av oljefondssjefen. Det betyr ikke at de kommer til å gjøre det, men understreker at det er et utfall som kan bli aktuelt.

Sentralbanksjef Øystein Olsen møtte mandag til høring i Stortingets finanskomité om ansettelsen av ny sjef for Oljefondet. Reporter: Jon Even Andersen. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Dagbladet TV Vis mer

Fra før vet vi at finansminister Jan Tore Sanner har uttrykt bekymring rundt ansettelsen. Det skjedde allerede før ansettelsen av Tangen ble kjent i offentligheten. Statsminister Erna Solberg svarte i forrige uke at hun ble overrasket over valget av Tangen.

Toppene i regjeringen har dermed gitt seg selv handlingsrom til å gripe inn mot ansettelsen. De kan også å dytte prosessen i en retning som til slutt vil gjøre det umulig for Tangen å tiltre 1. september.

At bekymringen og overraskelsen rundt valget av Tangen kom fra Sanner og Solberg både før og etter at saken var blitt en stor sak i offentligheten, understreker bare hvor politisk uklok denne ansettelsen var.

Retningslinjene for ansatte i Norges Bank er svært strenge. De er tydelige på at mulige interessekonflikter ikke trenger å være entydige og åpenbare for å utgjøre et problem. Det er nok at det skapes et inntrykk av en interessekonflikt.

I debatten om denne ansettelsen har mange sagt at det aldri vil være mulig å eliminere all risiko for interessekonflikter, samme hvem det gjelder. Tilfellet Nicolai Tangen er likevel ekstremt. Fra å ha hatt en oljefondssjef som dyrket en kultur som skulle sørge for null risiko for anklager om påvirkning og butikk i butikken, skal de nå ha en sjef som vil være forfulgt av mistanke om rollekonflikter. VG har allerede vist hvordan det kan bli et tilbakevendende problem, med deres avsløringer rundt en skattetvist i Storbritannia hvor Tangen er involvert. Avisa har fortalt hvordan bonusutbetalinger fra Ako-systemet ble gjort gjennom et selskap med tilknytning til skatteparadiser.

Slike saker vil kunne dukke opp igjen. Kanskje hvert kvartal. Tidsangivelsen er ikke tatt ut av løse lufta. Finansprofessor ved BI i Oslo Richard Priestley har i flere medier trukket fram en kvartalsrapportering som Ako Capital må gjøre til det amerikanske finanstilsynet. En såkalt 13F-rapport. Med denne rapporten vil store deler av Ako Capitals portefølje bli offentlig tilgjengelig informasjon, hvert eneste kvartal. Norges Bank kan altså sette opp alle mulige barrierer for å hindre at Tangen skal få informasjon om plasseringene til Ako Capital. Tangen kan likevel holde seg oppdatert. Hvis han vil. Han vil kanskje ikke, men mistanken er i praksis nok i seg selv.

Dette er Stortingets, og regjeringens, store problem. Dersom de skulle godta Norges Banks vurdering av risiko i denne saken, har de med åpne øyne sagt ja til at det kan komme en serie saker som kan stille spørsmål ved Tangens habilitet - og dermed oljefondets troverdighet. Er det verdt det, med 10 000 milliarder kroner investert og en posisjon som et av verdens største fond?

Dette vil ikke bare kunne hjemsøke den nye oljefondssjefen, men også partiene som har stilt seg bak ansettelsen. Det koster å bryte inn i ansettelsesprosessen, men det vil kunne koste vel så mye å la ham starte i jobben.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer