KOMMENTARER

Beredskap for frihet

I Norge betrakter vi ytringsfriheten som en selvfølgelig rett. Det er for tynt. Ytringsfriheten må forsvares, utvides og utvikles, skriver John O. Egeland.

ILLUSTRASJON: Finn Graff
ILLUSTRASJON: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Vi glemmer fort i dette landet. Under den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945, ble mellom 3000 og 4000 nordmenn arrestert for å ha skrevet eller distribuert illegale aviser. Av disse ble 62 henrettet og 150 døde i fangenskap.

22. juli 2011 drepte terroristen Anders Behring Breivik 77 mennesker i Oslo og på Utøya. 69 av disse var ungdommer, de fleste mellom 16 og 18 år. De ble drept på grunn av sin politiske overbevisning. Gjerningsmannen hentet sin begrunnelse på Internett, særlig hos høyreekstremister og blant falske nyheter. Framgangsmåten er siden kopiert av andre terrorister.

12. august i år ble forfatteren Salman Rushdie knivstukket på en scene i staten New York i USA. Da var det gått 33 år siden Irans leder Ayatollah Khomeini utstedte en dødsdom (fatwa) over Rushdie på grunn av boka «Sataniske vers». Fatwaen omfattet også bokas forleggere og oversettere. 11. oktober 1993 ble bokas norske forlegger William Nygaard skutt og livstruende skadd utenfor sin bolig. Saken er ikke oppklart.

ROP: Klimademonstranter avbrøt NRKs partilederdebatt i Arendal. Video: NRK. Vis mer

Mandag forrige uke la Ytringsfrihetskommisjonen fram sin rapport om vilkårene for «en offentlig og opplyst samtale» i Norge. Kommisjonen konstaterer at ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag. Her støtter den seg blant annet på tallrike internasjonale målinger av nivå og oppslutning om ytringsfriheten.

Kommisjonen leverer en grundig og omfattende rapport på rundt 350 sider med nærmere hundre konkrete forslag og innspill. Analysen av den norske ytringsfriheten er omfattende, og i hovedsak god og interessant. Likevel må det sies at dette berget av informasjon bare føder et musebol.

Noen perspektiver er fraværende eller overflatisk behandlet. Interessante analyser får ingen tydelig konklusjon eller forslag til tiltak. Gjennomgående er kommisjonen systemvennlig og tilfreds med tingenes tilstand. Den utfordrer sjelden mediebransjen eller mediepolitikken. Det skyldes ikke at kommisjonens medlemmer er en samling pusekatter, men snarere at mandatet er for slapt. Oppdragsgiver (regjeringen Solberg) ønsket en oppdatering av mediesituasjonen og håndterbare tiltak. Det blir levert.

Et overordnet spørsmål gjelder den digitale medieutviklingen. 98 prosent av den voksne befolkningen i Norge har tilgang på Internett. Amerikanske monopoler og aktører dominerer den globale formidlingen av nyheter og meninger. Dette er et enormt kompleks der det er lett å gå seg vill. Ytringsfrihetskommisjonen har et godt utgangspunkt: «Det er behov for nye reguleringer av den digitale infrastrukturen som utgjør vårt moderne ytringsrom, ikke mer regulering av selve ytringene».

Dette skillet er viktig. Det finnes nok av overivrige idealister som vil utrydde verdens ondskap ved å bruke kamuflert sensur av ytringer de finner skadelige. Når det gjelder den digitale infrastrukturen lener kommisjonen seg i hovedsak på EUs forslag til reguleringer. Det virker nokså passivt. Norge trenger en egen stemme i slike prosesser.

I tillegg til statlige reguleringer og tilsyn av de globale plattformselskapene, oppmuntrer kommisjonen til motmakt med utspring i sivilsamfunnet. Den foreslår at det opprettes et ytringsfrihetsråd i form av en uavhengig stiftelse. Rådet skal blant annet ettergå plattformselskapenes virksomhet og sikre økt transparens. Forslaget vil nok av mange bli avvist som ytterligere et norsk supperåd, men slik behøver det ikke bli. Med et tydelig formål og tilstrekkelige ressurser, kan et ytringsfrihetsråd bli et viktig ledd i den demokratiske beredskapen.

Et forhold kommisjonen ikke drøfter er de murene som offentlige og private aktører oppretter for å hindre uavhengig, journalistisk innsyn. Gjennom flere tiår har det foregått en systematisk utbygging av informasjonsavdelinger, juridisk beredskap og lobbyvirksomhet. Aktørene vil selv ha kontrollen på informasjonen, dens virkninger og betydning for sentrale beslutninger. De lykkes i urovekkende grad.

Kommisjonen advarer mot økende statlig og privat overvåking og innsamling av personopplysninger, men er kraftløs i konklusjonene. Det samme gjelder en sterk trend der mediene blir stadig likere når det gjelder verdier, innhold og form. Her finnes sterke kommersielle drivere som burde fått mer oppmerksomhet.

Over hele verden er ytringsfriheten under angrep. I autoritære stater blir de digitale redskapene brukt for å innskrenke retten til frie ytringer. Terrorister jobber målbevisst for å skremme oss til taushet. Disse truslene må med i regnskapet. Det er ikke nok at Norge får stjerner i protokollene over global ytringsfrihet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer