KOMMENTARER

Toppmøte i våpenlobbyen

Beskytter seg selv

Når den mektige amerikanske våpenlobbyen holder årsmøte i helga, er det våpenforbud i salen for å beskytte Donald Trump og andre våpenentusiaster.

FARLIGE FORBINDELSER: Donald Trump stiller på våpenlobbyens toppmøte i helgen. Her fra et tidligere årsmøte sammen med sønnen Donald Trump Jr. og NRA-toppene Chris Cox og Wayne LaPierre. Foto: Lucas Jackson / REUTERS
FARLIGE FORBINDELSER: Donald Trump stiller på våpenlobbyens toppmøte i helgen. Her fra et tidligere årsmøte sammen med sønnen Donald Trump Jr. og NRA-toppene Chris Cox og Wayne LaPierre. Foto: Lucas Jackson / REUTERS Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er mer enn ironisk. Det er himmelfallende hyklersk. National Rifle Association gjemmer seg bak Secret Service, som skal ha bedt om våpenforbudet når den tidligere presidenten og andre framtredende republikanere er til stede. Men hensikten er selvfølgelig å beskytte Trump mot å bli skutt når han står på scenen og raser mot ethvert forsøk på å innskrenke våpenlovgivningen.

Publikum vil også bli nøye sjekket ved inngangen og må legitimere seg. Den sikkerheten unner de ikke skoleelever og resten av Amerika.

VÅPENTILHENGER: Den republikanske senatoren Ted Cruz fikk flere kritiske spørsmål om USAs våpenpolitikk under minnestunden for ofrene etter skoleskytingen i Uvalde, Texas. Video: Sky News, Reuters. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Selv våpengale republikanere innser at timingen for årskonferansen er dårlig. Tre dager etter masseskytingen i Uvalde, Texas, som drepte 19 barn og tre lærere, møtes National Rifle Association i Houston i den samme delstaten som tragedien skjedde. Programmet er vanligvis fullstappet av republikanere som har mottatt millioner i donasjoner fra våpenlobbyen. Denne gangen har enkelte for skams skyld meldt avbud, blant annet Texas-guvernør Greg Abbott, som nylig sørget for at texanere kan kjøpe våpen uten bakgrunnssjekk, uten opplæring og uten lisens.

Men Donald Trump kommer selvfølgelig. Og senator Ted Cruz, som de siste dagene har rast mot demokrater som han mener forsøker å politisere masseskytingen. For det gjør slett ikke Cruz, som er blant NRAs mektigste støttespillere.

Cruz og flere partifeller mener at «nå er ikke tiden å snakke om våpenlovreform». I og med at masseskyting forekommer ukentlig i USA, vil vel det i praksis si aldri.

Amerikanerne vil snakke om det. Raseriet mot 50 republikanske senatorer som stanser ethvert forsøk på å endre våpenlovgivningen, har virkelig eksplodert de siste dagene. Og det er vektige stemmer som fronter kritikken; unge overlevende fra tidligere skoleskytinger og foreldre til barn som er drept. De har et stort flertall av amerikanere i ryggen. Hele 90 prosent vil at det skal innføres et nasjonalt påbud om bakgrunnssjekk. Flere delstater har det allerede, men det hjelper lite når folk bare kan dra rett over grensen til delstater hvor hvem som helst kan kjøpe våpen. Et flertall ønsker også forbud mot semiautomatiske våpen.

Republikanernes motargumenter er syltynne. De peker blant annet på at kriminelle uansett vil få tak i våpen på det svarte markedet. De fleste av skolemassakrene og andre masseskytinger begås ikke av hardbarkete kriminelle. Altfor ofte er det unge menn som kunne ha blitt hindret av en bakgrunnssjekk og pålagt ventetid før de får utlevert et våpen som er laget for å drepe flest mulig mennesker på kortest mulig tid.

Det har fungert i land som Storbritannia og New Zealand, som innførte strengere våpenlover etter masseskyting. Siden har det ikke vært flere slike hendelser.

Avisa New York Times har spurt samtlige republikanske senatorer om de vil støtte en våpenlovreform. Bare fem sier de vil vurdere det, eller ikke har bestemt seg. Dermed er det i praksis umulig å få gjennom en lovendring som et stort flertall av velgerne, også republikanske, vil ha. Det kreves nemlig 60 stemmer for å unngå filibuster-regelen.

Flere av de republikanske senatorene svarer simpelthen: «I’m a 2nd amendment guy» med henvisning til grunnlovstillegget som angivelig garanterer retten til å bære våpen og dermed er blitt en hellig markør for republikanerne på linje med ytringsfriheten i det første. Det er også omstridt. Den tidligere høyesterettsjustituarisen Warren Burger, som gikk av i 1986, mente det var en feiltolkning av loven som omhandler retten til å etablere «en kompetent milits». I et intervju med PBS i 1991 brukte han sterke ord: «Våpenlobbyens tolkning av 2nd amendment er den største svindelen, jeg gjentar ordet svindel, som det amerikanske folk har vært utsatt for av en særinteressegruppe som jeg har sett i min levetid.»

Dagens høyesterett støtter neppe sin gamle kollega i det synet. Men Burgers og andre juristers kritikk forteller igjen om hvordan en særinteressegruppe har klart å ta hele USA som gissel.

Hvordan er det mulig å videreføre en politikk som et overveldende flertall velgere er så mot, og som jevnlig resulterer i hjerteskjærende og grusomme drap på barn? Svaret er våpenlobbyen som har toppmøte denne helgen. De er blant de største bidragsyterne til republikanske politikere og finansierer i stor grad valgkamper, både gjennom direkte støtte og gjennom angrep på motstanderne deres. I fjor støttet NRA republikanerne med 15 millioner dollar, eller rundt 145 millioner kroner.

Ted Cruz har vært blant de største mottakeren av NRA-penger de ti siste åra. Er det rart han ikke vil snakke om våpenlovreform? Han er i praksis kjøpt og betalt. Da en britisk reporter fra Sky News spurte Cruz hvorfor «dette bare skjer i Amerika?» hadde Cruz ingen andre svar enn å anklage mediene for å ha en agenda. Det er i så fall en agenda som deles av et stort flertall amerikanere, og det er de som nå må gjøre jobben når politikerne er maktesløse.

De siste dagene har nasjonale idretter som baseball og basketball engasjert seg sterkt i debatten. Kanskje må det en ny grasrotbevegelse som Black Lives Matter til for å knuse den allmektige våpenlobbyen og få slutt på den amerikanske tragedien.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer