KOMMENTARER

Bestefar på venstresida

Jonas Gahr Støre er i ferd med å snu konfliktene med samarbeidspartnerne til sin fordel. Si hei til «Bestefar venstreside».

Bestefar på venstresida
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I USA-valgkampen markedsførte Joe Biden seg som mannen som kunne «reach across the aisle». Han skulle klare å bli enig med republikanere, og dermed gjennomføre politikk og få en slutt på den fastlåste situasjonen på Capitol Hill (som senere ble stormet).

Vi tenker gjerne det er langt roligere forhold i Norge, men vi har også vårt å stri med. Akkurat nå framstår det som en prestasjon å strekke ut armen – ikke til den andre siden i politikken, men til samarbeidspartnerne.

PRIDE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Ap-politiker Anette Trettebergstuen på Kim Friele sin benk ved Nationaltheatret stasjon i anledning Pride. Vis mer

Ved inngangen til skoleferien foran stortingsvalget, er det mest bemerkelsesverdige ved norsk politikk de uklare regjeringsalternativene. Aller mest oppsiktsvekkende er det likevel at uklarheten øker på venstresida. Det er et resultat av Senterpartiets voksende markeringsbehov, som nå nesten ser ut til å gire seg for en indre opposisjonstilværelse.

På Dagbladets nye og allerede sagnomsuste valgomat får du ikke bare vite hvilket parti du er mest enig med, du får også vite hva slags personlighetstype du har. «Harmonisøkende» er en av kategoriene. Trygve Slagsvold Vedum er ikke en slik.

Det er annerledes med Jonas Gahr Støre. Torsdag la Støre fram 40 saker som Arbeiderpartiet (Ap) vil gjennomføre de første 100 dagene hvis partiet kommer i regjering. Legger du denne lista oppå en annen liste – den som viser sakene som splitter Senterpartiet, SV og Ap, vil du legge merke til noe påfallende. Støres 100-dagersliste er nesten helt fri for rødgrønne konfliktsaker.

Lista er likevel både utfyllende og konkret. Og inneholder gjenkjennelig Ap-politikk. Litt økt skatt og mer omfordeling, satsing på velferd, en fyldig liste med klima og omstillingstiltak (av typen som partiene kan bli enige om), innstramming i regelverk for arbeidslivet og stans i privatisering av helse og omsorgstjenester.

Støre er fra før den opplagte favoritten til å stikke av med statsministerjobben dersom venstresida vinner valget. Strategien ser nå ut til å være å forsterke dette. Det gjøres ved å posisjonere Støre som den samlende skikkelsen.

Vedum og Senterpartiet virker nå minst like opptatt av å angripe SV og Ap, som å gå løs på regjeringspartiene og Frp. Det skjer etter at særlig Ap, men også til dels SV, har brukt det siste året på å tette igjen den politiske avstanden til Sp – blant annet ved å framheve satsingen på distriktene.

Sp har sett at de tidligere har tjent på å gå løs på Ap for deres støtte til blant annet regjeringens politireform. Nå jakter de andre måter å ramme Ap – og har i tillegg lansert en heftig offensiv mot SV. Denne uka gikk Vedum løs på Raymond Johansen i Oslo, som en del av føljetongen om å ville flytte NRK til Groruddalen. Vedum gikk så langt som å hevde at Johansens gode forbindelser med NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen var avgjørende for at NRK ser ut til å havne på Ensjø i Oslo. Reine kameraderi-påstander er sjelden kost mellom det som kan bli regjeringskolleger etter valget.

Det kan virke som Senterpartiet er inspirert av svibruket. Tanken er kanskje at grønne kløver vil sprette opp fra asken. Svibruk er imidlertid ikke noen særlig bærekraftig driftsmåte, uten at den slags hensyn ser ut til å plage Sp for tida.

Vedums kamaraderipåstander ble kraftig påpekt i en kommentar i Aftenposten denne uka. Da hektet Sp’s parlamentariske leder Marit Arnstad seg på i sosiale medier. Hun viste til at Støre har kalt Vedum for en «populist, men en snill populist». Her skulle det framheves at Ap var like ille og ufine.

Arnstads framstilling av Støres populisme-stempling må likevel kunne karakteriseres som en vranglesning. Støres utspill var like mye et forsvar av Vedums stil som politiker. Støre sa i et intervju med Dagsavisen at Vedum spiller på «populistiske strenger», men «gjør det på en annen måte enn det vi ellers ser av populisme i politikken». Han «tar reelle problemer på alvor og har aldri brukt sitt politiske virke til å tråkke på svake grupper. Det gjør ofte populister.», sa Støre i intervjuet med Dagsavisen.

Spørsmålet nå er om Støres samlende tone slår an blant velgerne. Om den virker beroligende på de som måtte være bekymret for kaoset og konfliktene på venstresida i politikken.

Det er i alle fall en rolle som passer Støre godt - bedre enn den som gneldrete opposisjonskandidat. Dynamikken i valgkampen legger opp til at han får spille ut rollen som «Bestefar venstreside».

Det vil i så fall fullføre en oppsiktsvekkende jojo-utvikling for Støre. Fra å være politisk stjerneskudd, til å bli valgtaper og igjen være godt posisjonert som klar favoritt til å bli Norges neste statsminister.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer