KOMMENTARER

Kongsberg-drapene:

Betente spørsmål om ansvar

Drapene i Kongsberg har gitt støtet til omfattende gransking av politi og helsevesen. Spørsmålene om handlinger og ansvar er særdeles betente, skriver John O. Egeland.

POSISJONERER SEG: Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i PST og PST-sjef Hans Sverre Sjøvold under en pressekonferanse om drapene på Kongsberg. Foto: Torstein Bøe / NTB
POSISJONERER SEG: Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i PST og PST-sjef Hans Sverre Sjøvold under en pressekonferanse om drapene på Kongsberg. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Drapsmannen Espen Andersen Bråthen har vært kjent for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) siden 2015. I 2017 la han ut en video på YouTube der han i en truende tone omtaler seg selv som en «budbringer» og muslim. Det førte til en advarende samtale med det lokale politiet. I januar 2018 ekspederte PST Bråthen videre til helsevesenet med varsel om at han kunne begå «lavskala» angrep. Hva som skjedde videre med ham er ikke kjent ennå.

NAVN: På en pressekonferanse lørdag ettermiddag, navnga politiet ofrene etter Kongsberg-drapene. Video: Dagbladet TV / NTB Vis mer

Det sentrale spørsmålet er selvsagt: Hvorfor ble det ikke satt inn virksomme tiltak mot mannen som denne uka drepte fire kvinner og en mann i Kongsberg sentrum? Var det i det hele tatt mulig? Et annet viktig spørsmål gjelder politiets operasjoner da de fikk varsel om voldshandlingene. Kunne raskere inngripen ha reddet liv?

Disse spørsmålene har utløst omfattende undersøkelser og evalueringer. Statsforvalteren i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak mot helsetjenesten i Kongsberg etter drapene. Avdelingssjef Mona Grindrud i Kongsberg distriktspsykiatriske senter sier de vil snu hver stein for å komme til bunns i hva som har vært deres rolle, hva som har skjedd og om noe kunne vært gjort bedre.

Direktør Pål Iden i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), vurderer om de skal foreta undersøkelser av hendelse i Kongsberg.

Politiet driver nå en omfattende kartlegging av alt som skjedde fra det første drapet til Espen Andersen Bråthen ble anholdt. Fredag meldte Politidirektoratet at de skal evaluere politiets håndtering av Kongsberg-angrepet. Evalueringen skal både gjelde det som skjedde under hendelsen og i forkant. Den vil omfatte politiets oppgaveløsning da fem personer ble drept, og håndteringen av tipsene som kom inn om gjerningsmannen i forkant, samt informasjonsflyten mellom politiet og PST.

Foreløpig har etterforskningsledelsen i Kongsberg nektet å gi konkrete opplysninger om drapene og politiets framgangsmåte. Dette begrunnes med at vitner ikke skal bli påvirket av informasjon i mediene. Denne beslutningen er politimessig korrekt og bør ikke utløse noen kritikk på nåværende stadium i saken.

Mer enn 50 vitner er allerede avhørt. Når denne del av etterforskningen er ferdig, bør politiet gi flere opplysninger om drapene. Det er et stort informasjonsbehov blant etterlatte, personer som ble truet av gjerningsmannen og ellers i lokalsamfunnet.

Når det gjelder ansvarsforholdene rundt siktedes utvikling mot massedrapsmann, er det allerede tegn til at de statlig aktørene posisjonerer seg. Det gjelder særlig PST som i 2018 overlot Espen Andersen Bråthen til helsevesenet.

PSTs kontraterrorsjef Arne Christian Haugstøyl har uttalt at Bråthen på det tidspunktet ikke var drevet av religion eller ideologi, men var alvorlig psykisk syk. Vurderingen i 2018 var at det var lite sannsynlig at siktede kom til å begå en terrorhandling. Samtidig vurderte PST at Bråthens psykiske utfordringer og lave terskel for å begå vold gjorde det «mulig at han kunne gjennomføre lavskala angrep, med enkle midler».

Bråthen brukte «enkle midler», bl.a. pil og bue og kniv. De var dødelige nok. Da oppstår også spørsmålet om PSTs grensedragning mellom psykiatri og politiske eller religiøse motiver. Hvem har ansvaret for å følge opp en farlig person når det politiske motivet vurderes som svakt eller fraværende?

Fra saken mot Anders Behring Breivik vet vi at grenseområdet mellom psykiatri, vold og politikk er komplekst og lett antennelig. Allerede har nettsteder på ytre høyre fløy, Resett og document.no, publisert innlegg som hevder at politiet og påtalemyndigheten tilpasser saken politisk. Det islamske motivet hos konvertitten skal druknes i psykiatri i en finurlig konspirasjon der myndighetene og mediene samarbeider.

Metoden er velkjent fra 22. juli-saken. Da var konspirasjonen omvendt: Breivik var en gal mann og de politiske motivene ble brukt for å ramme ytre høyre. De «virkelige» ofrene var ikke de døde på Utøya og i regjeringsbygget, men alle som hadde avvikende syn på islam og innvandring. Dette politiske spindelvevet vil neppe ha noen effekt utover den faste menigheten som for lengst har kastet loss fra norsk virkelighet. Men det kan også være en påminnelse om ikke å trekke konklusjoner om Kongsberg-saken før vi kjenner en større helhet. Det omfatter både politiet, PST og helsevesenet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer