KOMMENTARER

Russland og Ukraina

Betyr dette virkelig krig?

Hva betyr det at krigstrommene ljomer på grensa mellom Russland og Ukraina? Betyr det virkelig krig? spør Morten Strand.

ALVOR: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj inspiserer skyttergraver. Foto: AFP / NTB
ALVOR: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj inspiserer skyttergraver. Foto: AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Hvorfor har Russland oppmarsjert nesten 100 000 soldater på grensa til Ukraina? Er det alvor når de i tillegg har etablert feltsykehus og kaller inn reservestyrker? I Ukraina så tar man trusselen på alvor, og ber sine venner i Vesten om støtte. Vel vitende om at militær hjelp fra Nato ikke vil komme, skulle landet virkelig bli angrepet. USAs president Joe Biden har booket en samtale med sin russiske kollega Vladimir Putin denne uka, for å snakke om nettopp Ukraina. Han sa på fredag at USA vil gjøre det «veldig, veldig vanskelig» for Russland hvis et militært angrep skulle komme.

«I GOD FYSISK FORM»: Russlands president Vladimir Putin tok seg en todagersferie til Bajkalsjøen i Sibir. Der drev han blant annet med underhavsfiske. Video: AP DV / NTB Scanpix Vis mer

Hvis. Det er kodeordet for det potensielt utrolige. For det er ingen som vet hva den russiske presidenten tenker. Som Mark Galeotti - en av de fremste analytiker av de sikkerhetsvurderinger Kreml til enhver tid gjør - sier det. Kanskje ikke engang Putin selv vet hva han vil med styrkeoppbyggingen og krigstrommingen.

Det var ingen som trodde at Russland skulle annektere Krim heller, da Ukraina enda en gang skiftet side i sin politiske orientering, under revolusjonen i 2014. Likevel skjedde det. Krim ble annektert fordi Russland ellers ville mistet den strategiske kontrollen over Svartehavet. Men på Krim var det en etnisk russisk flertallsbefolkning. Det er det ikke i de delene av de ukrainske republikkene Donetsk og Luhansk, der prorussisk milits tok kontrollen for sju år siden. Det er vanskelig - og dyrt nok som det er - for Russland å støtte dette opprøret. Hvorfor skaffe seg mye større problemer med å gå til en mye større krig?

Hvilken del av Ukraina er det Russland i så fall vil angripe? Og har landet tenkt å okkupere det over tid? I konflikt med det som åpenbart vil være en veldig fiendtlig innstilt befolkning? Hva er det politiske rasjonalt, bortsett fra å ydmyke Ukraina? Da Russland tok kontroll over det østlige og sørlige Ukraina på slutten av 1700-tallet var det under ledelse av fyrst Potemkin. Han erobret det han kalte «Nyerussland» for sin elskerinne og keiserinne, Katarina den store. Siden skulle dette landskapet bli landet Ukraina - som betyr nettopp Grenseland. Dette har vært Russlands strategiske bakland i mer enn 350 år.

Men skal Russland bombe millionbyer som Kharkov, Dnjepropetrovsk og Odessa for å få kontroll over det som en gang var «Nyerussland»? Det er det vanskelig å forestille seg, for hva skulle være det politiske rasjonalt for noe sånt? Det vil mobilisere russerne - men ikke sånn annekteringen av Krim mobiliserte russerne - med entusiastisk å stille seg bak sin president. Nei, det ville mobilisere russerne mot krig. Meningsmålinger forteller at krigen i Øst-Ukraina som Russland støtter, blir stadig mindre populær. En større krig i Ukraina ville mest sannsynlig være en katastrofe for Putin.

Ukraina har i betydelig grad bygd opp sitt forsvar siden nederlagene i 2014. Militærutgiftene er på fire prosent, en fordobling i forhold til den gang. USA har bidratt med mye nytt militært utstyr, blant annet Javelin-raketter. Ukraina har kjøpt droner fra Tyrkia, som har skapt store problemer for den prorussiske opprørsmilitsen i Donetsk og Luhansk. Ukraina har en profesjonell hær på 250 000 soldater, og en reservestyrke på 900 000, der mange av dem har kamperfaring.

NASJONALISTLEIR: Gjemt inne i skogen i Vest-Ukraina har en nasjonalistgruppe sommerleir. Den er ikke som de andre. Video: AP. Klipp: Ørjan Ryland Vis mer

En krig med Ukraina vil føre til at et betydelig antall russiske soldater vil komme hjem i kister. Det er noe av det siste en regjering i coronakrise, og de økonomiske utfordringene det og sanksjonene medfører, vil ha. Er det en slik befolkning Putin virkelig vil mobilisere til krigsfot? I en krig som neppe kan være noe annet enn et garantert nederlag for begge parter?

På den annen side: «Hva hvis raketter er stasjonert nær Kharkov en vakker dag», under påskudd av å være en del av et ukrainsk treningsopplegg, spurte Putin nylig. Da vil det ta mellom fem og ti minutter før de kan nå Moskva.

Akkurat som Nato har problemer med å møte strategiske utfordringer med annet enn trusler om mer våpen, har Russland problemer med at Natos slagkraft rykker stadig nærmere dem. Russland vil også forhandle ut fra styrke, og Putins skrekkvisjon er at Ukraina skal ha avanserte våpen fra Nato, retten mot Russland, like ved sin grense.

Hvis man tar Galeotti på alvor, så er det mulig at Putin ennå ikke vet hva han vil med styrkeoppbyggingen på grensa til Ukraina, bortsett fra å legge press på landet. At det er et spill med veldig mange ukjente, også fra russisk side. Det er uansett alvor nå. Hvis Putin virkelig planlegger et kupp i Kiev, og krig og militært press mot Ukraina, så tegnes Europa-kartet på nytt. Og da er det alvor - på alvor.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer