KOMMENTARER

USA

Biden møter veggen

Denne uka kan bli Joe Bidens helvetesuke. Den foreløpig siste av en hel rekke.

ANSTRENGT: Joe Biden har i sommer hatt et anstrengt forhold til både velgere, Kongressen, og verden. Foto: REUTERS / NTB
ANSTRENGT: Joe Biden har i sommer hatt et anstrengt forhold til både velgere, Kongressen, og verden. Foto: REUTERS / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Denne uka kan to av president Joe Bidens sentrale valgløfter få avgjort sin skjebne. Både den store infrastruktur-pakka, for å modernisere USAs ofte utdaterte infrastruktur, og øke sysselsettinga etter coronaen, og en klima- og velferdspakke til svimlende 3,5 milliarder dollar blir trolig fremmet for Kongressen. Kampvillige republikanere, og demokrater som ikke er helt enige med seg selv, kan avgjøre om Biden blir en suksess eller en fiasko som president.

Opptakten til denne uka har ikke vært optimal. Biden har de siste ukene stupt på meningsmålingene, han får blant annet kraftig juling for den katastrofale måten USA trakk sine soldater tilbake fra Afghanistan på. I juni var det 56 prosent av velgerne som syntes Biden gjorde en god jobb som president, mens 40 prosent mente han gjorde en dårlig jobb. Tallene fra forrige uke viser at 43 prosent mener han gjør en god jobb, mens 53 prosent mener han gjør en dårlig jobb.

TALE: Joe Biden taler for første gang til FNs generalforsamling som USAs president, og snakker blant annet om coronapandemien og klimakrisen. Video: AP Vis mer

Ingen president i moderne tid har hatt en nedsmelting på meningsmålingene så dramatisk som Biden har denne sommeren. Det er nærmest fritt fall. Verdt å merke seg er det også at en undersøkelse fra Harvard-Harris viser at 48 prosent av velgerne foretrekker Donald Trump, framfor 46 prosent for Biden. Særlig i vippestater vipper det mest i The Donalds favør, viser tallene. Dette lover ikke godt for mellomvalget om bare litt mer enn et år, et valg som med disse tallene ligger an til å resultere i republikansk flertall i begge hus i Kongressen. Og dermed nærmest umulige arbeidsforhold for Biden.

Det er både utenrikspolitiske og innenrikspolitiske nederlag Biden nå møter. Delta-varianten av coronaviruset dreper igjen blant USAs uvaksinerte. Og selv om Biden har vært vaksinens president, så rammer nå epidemien ham, som den ansvarlige - også for livene til uvaksinerte republikanene som har gjort medisin til et politisk bekjennelses-spørsmål. Og i forrige uke ble en varslet politi-reform - som hadde vind i seilene på grunn av drapet på George Floyd og Black Lives Matter bevegelsen - stanset i Kongressen. Denne uka kan bli avgjørende for om Biden får gjennom sin mot-konjunktur politikk, og kan bli en Franklin D. Roosevelt for vår tid. Eller om han risikerer å bli en fiasko.

Bidens rykte som en trollmann som med diplomatiske evner kan sno seg gjennom irrgangene i både Senatet og i Representantenes hus, har fått seg et kraftig skudd for baugen. Det samme har hans rykte som den erfarne utenrikspolitiker som er en av dem i Washington som kjenner verden best. Tilbaketrekkingen fra Afghanistan var ikke bare en politisk katastrofe, det var en pr-katastrofe som var like ydmykende for USA som Vietnam i 1975. 20 års krig viste seg å være bortkastet.

Denne månedens nyhet om beslutningen om å begynne å konfrontere Kinas ekspansjon i Asia, skaper også tvil om Bidens forhold til multilateralisme. Ballesparket til USAs nære allierte Frankrike da Australia skrotet en stor u-båt kontrakt med Frankrike, og i stedet signerte en kontrakt med USA og Storbritannia, vil ikke gå inn i lærebøkene som diplomatisk statsmannskunst. Biden lovte i sin tale til FN i forrige uke at «nådeløse kriger» nå skulle erstattes av USAs «nådeløse diplomati». Var det å bruke diplomati igjen, igjen, og igjen, Biden mente med begrepet, slik mange trodde, eller betydde det nådeløse diplomati i stedet å gå bak nære alliertes rygg? Verden sto og så på i berettiget undring.

Bidens viktigste bidrag til USAs historie var å stanse Donald Trump fra å fortsette som USAs president. Det klarte han. Men det alene gjør ham ikke til noen stor president.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer