LEDER

Mikhail Gorbatsjov:

Biden skulle vært i begravelsen

Når dagens situasjon umuliggjør noe slikt, bidrar det til det svarte sørgesløret som henger over Gorbatsjovs bortgang.

HISTORISKE FIENDER: Russlands president Vladimir Putin sammen med tidligere Sovjet-leder Mikhail Gorbatsjov i 2004. FOTO: REUTERS / NTB
HISTORISKE FIENDER: Russlands president Vladimir Putin sammen med tidligere Sovjet-leder Mikhail Gorbatsjov i 2004. FOTO: REUTERS / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

I dag tar Dagbladet penskoene på. De er kanskje et par nummer for store, men vi drister oss likevel: Vi skulle gjerne sett president Joe Biden og andre vestlige ledere reise i Mikhail Gorbatsjovs begravelse.

Det vil selvsagt aldri kunne skje. Rent formelt vil det bryte med sanksjonspolitikken å ha kontakt på dette nivået nå. Resultatet av et slikt besøk ville også ha vært et svært håndfast bevis – også for vanlige russere – på hvor isolerte Russland er fra det internasjonale samfunnet.

FORAKT: Sovjetunionens siste leder Mikhail Garbatsjov (91) er død. Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

Alle vestlige ledere ville i normale tider vært selvskrevne deltakere, for å hedre den høyst fortjente fredsprisvinneren Gorbatsjov. Mannen som sto for en progressiv avspenningspolitikk og avrustningspolitikk, som trodde på å bygge bruer og ikke sprenge dem i lufta – en gigant i moderne historie, som dessverre ble for liten for kreftene han utløste med åpenhetsprosjektet og moderniseringen av kommunistimperiet.

For Putin ville det betydd et prestisjenederlag, og han ville trolig stanset en slik deltakelse hvis det var et spørsmål om det. Han vil at dette skal foregå i stillhet. Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov uttalte onsdag at det var usikkert om Putin vil delta i Gorbatsjovs begravelse, eller om han skal si noe. Det vil være et oppsiktsvekkende brudd med protokollen om dagens president ikke er med på å begrave en av sine forgjengere i herskerstolen i Kreml.

Gorbatsjov sto selv for et historisk brudd, et oppgjør med en russisk og sovjetisk historie preget av vold og brutalitet. Det var så mye å ta oppgjør med at det sviktet under vekten, sovjetstaten hadde ikke bæreevne eller tillit som naturlig maktsentrum for samveldets ulike nasjoner og nasjonaliteter som for alt i verden ville ut av dens grep.

Putin har kalt oppløsningen av Sovjet for den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre. Hans svar har først vært å bygge opp igjen den despotiske styringstradisjonen, og så gå til verks utenfor landets grenser – under dekke av en slags legitim historisk revansj.

Dermed er land som Polen og de baltiske statene igjen livredde for en maktkultur i Kreml som de kjenner så altfor godt igjen, etter smertelige erfaringer.

For Gorbatsjov, som utviklet et demokratisk sinnelag, ble oppgjøret med denne tradisjonen et samvittighetsprosjekt.

Begravelsen anskueliggjør dermed tydelig «fredspartiet» og «krigspartiet» i dagens Russland. En sterk, vestlig deltakelse på fredspartiets side ville vært en vitamininnsprøyting for fredspartiet. Når dagens situasjon umuliggjør noe slikt, bidrar det til det svarte sørgesløret som henger over Gorbatsjovs bortgang.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer