- Ikke flere blankosjekker til Trumps favoritt-diktator, slo Joe Biden fast under den amerikanske presidentvalgkampen i juli i fjor. Biden hadde sett seg lei på Abdul Fattah al-Sisis brudd på menneskerettighetene.
Det var den gang og ikke nå. I februar godkjente det amerikanske utenriksdepartementet en kontrakt på salg av bakke-til-luft-missiler til Egypt verdt 1,7 milliarder kroner. Nå har Biden gjort det klart at egypterne også får den årlige militærstøtten på over 11 milliarder kroner, slik de har fått siden president Anwar Sadat i 1978 undertegnet Camp David-avtalen med den israelske statsministeren Menachem Begin. Som vanlig er det ingen betingelser om respekt for menneskerettigheter knyttet til disse milliardene.
Etter at daværende forsvarsminister og general al-Sisi begikk statskupp i 2013 ved å styrte den folkevalgte presidenten Mohammed Morsi, er Egypt blitt styrt med enda hardere hand enn tilfellet var under Hosni Mubarak. Mubarak ble tvunget til å gå av i februar 2011, som et av ofrene for den såkalte arabiske våren. Egyptiske menneskerettighetsaktivister hadde på den tida neppe trodd at landet ti år etter skulle være enda mer autoritært og med en enda med brutal farao i presidentstolen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger