Biden gjennomførte tre toppmøter i et heseblesende tempo for ei uke siden. De handlet alle - på hvert sitt vis - om Kina. Først var det G-7 toppmøtet, med verdens sju ledende «vestlige økonomier». Så var det Nato-toppmøtet. Og til slutt toppmøtet mellom Biden og den russiske presidenten Vladimir Putin. G-7 toppmøtet handlet om hvordan de andre ledende økonomiene skal møte Kinas vekst og makt. Nato-toppmøtet handlet i stor grad om hvilken trussel Kinas økende makt er for Vestens sikkerhet. Og toppmøtet med Putin i Genève var til en viss grad en generalprøve for det som blir et enda vanskeligere og viktigere møte for Biden med den kinesiske presidenten Xi Jinping.

Da Biden var tilbake i Washington sa representanter for Det hvite hus at et toppmøte med Xi ikke var et spørsmål om, men et spørsmål om når og hvor. Og ingen blir overrasket hvis det viser seg å bli i oktober, i forbindelse med G-20 toppmøtet i Italia, der både Biden og Xi deltar.

Europa-turneen til Biden handlet i stor grad om å forberede et møte med Xi. Det er lenge - nøyaktig 50 år - siden president Richard Nixons nasjonale sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger beredte grunnen for åpningen mot Maos Kina med disse ordene: «Det er president Nixons overbevisning at et sterkt og utviklet Folkerepublikken Kina ikke er noen trussel mot noen viktige amerikanske interesser».