KOMMENTARER

USA og Kina

Bidens spill mot Kina

Joe Bidens tur til Europa for ei uke siden hadde én samlende tanke. Kina.

SER LYSET: President Joe Biden har sett lyset når det gjelder Kina. Her er han tilbake i Det hvite hus etter turen til Europa. Foto: AFP / NTB
SER LYSET: President Joe Biden har sett lyset når det gjelder Kina. Her er han tilbake i Det hvite hus etter turen til Europa. Foto: AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Biden gjennomførte tre toppmøter i et heseblesende tempo for ei uke siden. De handlet alle - på hvert sitt vis - om Kina. Først var det G-7 toppmøtet, med verdens sju ledende «vestlige økonomier». Så var det Nato-toppmøtet. Og til slutt toppmøtet mellom Biden og den russiske presidenten Vladimir Putin. G-7 toppmøtet handlet om hvordan de andre ledende økonomiene skal møte Kinas vekst og makt. Nato-toppmøtet handlet i stor grad om hvilken trussel Kinas økende makt er for Vestens sikkerhet. Og toppmøtet med Putin i Genève var til en viss grad en generalprøve for det som blir et enda vanskeligere og viktigere møte for Biden med den kinesiske presidenten Xi Jinping.

LATTERLIG: Onsdag sammenlignet Russlands president Vladimir Putin straffereaksjonene etter stormingen på Capitol Hill med russisk forfølgelse av meningsmotstandere. Det synes USAs president Joe Biden er «latterlig». VIDEO: AP Vis mer

Da Biden var tilbake i Washington sa representanter for Det hvite hus at et toppmøte med Xi ikke var et spørsmål om, men et spørsmål om når og hvor. Og ingen blir overrasket hvis det viser seg å bli i oktober, i forbindelse med G-20 toppmøtet i Italia, der både Biden og Xi deltar.

Europa-turneen til Biden handlet i stor grad om å forberede et møte med Xi. Det er lenge - nøyaktig 50 år - siden president Richard Nixons nasjonale sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger beredte grunnen for åpningen mot Maos Kina med disse ordene: «Det er president Nixons overbevisning at et sterkt og utviklet Folkerepublikken Kina ikke er noen trussel mot noen viktige amerikanske interesser».

Så feil kunne Nixons utenrikspolitiske lillehjerne og akademiske alibi ta. For da Natos ledere møttes i forrige uke var de, sterkt påvirket av president Biden, enige om dette: «Kina er en systemisk utfordrer til den regelbaserte internasjonale orden». Kina er altså ikke bare den store økonomien som innen ti år går forbi USAs. Eller den vellykkede autoritære statskapitalismen som for mange fattige land er en mer attraktiv modell enn de vestlige liberale demokratiene. Nei, Kina oppfattes i stadig større grad - og særlig i USA - som en trussel mot Vesten, og er i ferd med å overta den rollen Sovjetunionen hadde under Den kalde krigen, som den «systemiske utfordrer». Og selv Kissinger - som mange oppfatter som sin tids fremste utenrikspolitiske tenker, ja, han lever og tenker fortsatt - tok grundig, fundamentalt, og kanskje til og med farlig, feil.

Det er derfor Biden vil samle USAs tradisjonelle allierte i både øst og vest i en økonomisk, sikkerhetspolitisk og ideologisk front mot Kina. For Biden handler det nok også ganske direkte om å stå for demokratiske verdier i en verden der disse verdiene ofte rulles tilbake, og på grunn av Kinas økonomiske suksess uansett ikke er verdier som skinner like sterkt som de engang gjorde. Men det handler også om å vise USA - der Donald Trump som president åpent utfordret det amerikanske demokratiet - om demokratiske standarders overlegenhet.

Kina er det politikkområdet Biden ikke har skiftet kurs etter Trump. En side av dette er at også Bidens dypt splittede USA trenger en ytre fiende som en samlende idé. Biden unngår selvsagt det latterlige og teatralske som kjennetegner Trump, men innholdet i kritikken er den samme. Det er Kina som en militær trussel, som stjeler amerikansk og vestlig teknologi, som promoterer frihandel på bekostning av amerikanske arbeideres arbeidsplasser. Og - for Bidens del - som en ideologisk trussel til det liberale demokratiet.

Biden samlet langt på vei Vesten på sin tur til Europa. Viktige EU-land som Tyskland og Frankrike ser poenget med en verdikamp for demokrati, og Storbritannias statsminister Boris Johnson forlanger å bli tatt på alvor når han ypper seg som et ferskt «lille-Amerika», og sender krigsskip for demokrati til Sør-Kina havet. Men hvor samlet står Europa bak Biden i forhold til Kina? Frankrikes president Emmanuel Macron slo fast det selvsagte, at Kina har lite å gjøre med det nordlige Atlanterhavet. Tysklands Angela Merkel bemerket at G-7 ikke handler så mye om å være imot noe - altså Kina - som å være for noe. Kina er dessuten et større eksportmarked for Tyskland enn USA.

Dessuten, hva skjer i USA om bare tre og et halvt år? Kommer Trump, eller en annen villmann, til makta? Selv om Bidens USA er til å stole på, er USA til å stole på? Etter å ha blitt tatt som gissel av en mann som Trump? Mange baller er i spill i Bidens konfrontasjon med Kina.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer