DEBATT

Rovdyrpolitikk

Bjørnemassakre i Indre Troms

De siste ukene er tre unge bjørner skutt i Troms etter at det ble funnet 34 drepte sau like utenfor bjørnesonen i Bardu.

FOR LITEN: Rovdyrsonen for bjørn i Troms er liten, og det finnes ingen buffersone. Omgjort til forståelig arealmål så kan en sprek person krysse hele bjørnesonen på to dager, skriver artikkelforfatteren. Her er tre bjørner i Øvre Dividal. Foto: Per Erik Kristensen.
FOR LITEN: Rovdyrsonen for bjørn i Troms er liten, og det finnes ingen buffersone. Omgjort til forståelig arealmål så kan en sprek person krysse hele bjørnesonen på to dager, skriver artikkelforfatteren. Her er tre bjørner i Øvre Dividal. Foto: Per Erik Kristensen. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Per Erik Kristensen
Per Erik Kristensen Vis mer

De siste ukene er tre unge bjørner skutt i Troms etter at det ble funnet 34 drepte sau like utenfor bjørnesonen i Bardu.

Etter skadefellingene vil barduordfører Toralf Heimdal, støttet av bondeorganisasjonene, felle enda flere bjørner – av en bjørnebestand som allerede før jakta var langt under det nasjonale bestandsmålet.

Heimdals og bondelagets tilsynelatende iver etter å redusere en svak bjørnebestand kan ikke få stå uimotsagt, og fortjener å bli satt i perspektiv!

UTROLIG SYN: Alison Monda ble vitne til to bjørner som slåss i Lake Clerk National Park i Alaska. VIDEO: Alison Monda/@Get_the_f_outside via Storyful REPORTER: Vegard Krüger Vis mer

Dagens forvaltning av de fire store rovdyrene samt kongeørn er basert på St.meld. Nr. 15 (2003-2004) og Rovviltforliket av 2011. Der er det vedtatt en todelt målsetting om at vi skal ha rovvilt og beitedyr i Norge, en målsetting som også er fundamentert på de internasjonale forpliktelsene vi har til vern av rovdyr etter Bern-konvensjonen samt den nasjonale Naturmangfoldsloven.

Rovdyrene fikk i forvaltningsplanen tildelt soner å leve i. Bjørnen fikk i region åtte tildelt tre isolerte leveområder – Pasvik, Indre-Finnmark og Indre Troms. I Troms er et mindre område helt innerst i Bardu og Målselv satt av til leveområde for bjørn, og et større område øst for E6 gjennom Bardu, Målselv og Balsfjord inn til riksgrensen satt av til jerv og gaupe.

Problemet i Troms, som beskrevet i NINA rapport 1268, er at rovdyrsonene må være store nok til at rovdyrene kan oppholde seg der hele året. Og at det ideelt sett bør være en buffersone mellom rovdyrenes habitat og beiteprioritert land like utenfor, for å minske konflikter.

Rovdyrsonen for bjørn i Troms er liten, og det finnes ingen buffersone. Omgjort til forståelig arealmål så kan en sprek person krysse hele bjørnesonen på to dager. I tillegg er bjørnen under press selv midt i kjerneområdet Øvre-Dividal nasjonalpark hvor 10.000 svenske rein trekker inn hver vår. Der satte svenske reindriftssamer denne våren ut propandrevne lydkanoner for å skremme bjørnen ut mot kysten og forebygge kalvetap. Noe de kanskje lykkes med.

Det ble ifølge Rovdata påvist 148 bjørner i hele landet i 2019 (Sverige har 2900). Stortingets fastsatte bestandsmål for 2020 om seks bjørneynglinger i Troms og Finnmark ble ikke nådd, og det ble bare registrert mellom to og tre kull i hele region åtte. Bjørnebestanden i Norge har det siste tiåret ligget betydelig under det nasjonale bestandsmålet, og det ble i fjor DNA- registrert 59 bjørner Finnmark og bare sju i Troms.

Likevel har Statsforvalteren nå tillatt drept hele tre unge bjørner i Troms, og ordfører Heimdal og hans senterpartivenner vil felle enda flere. For 34 bjørnedrepte sauer. Leder i Troms bonde- og småbrukerlag Frank Valø truer til og med med søksmål mot staten, som han mener har feilet grovt i rovdyrforvaltningen.

Våren 2019 ble det sluppet ut to millioner sau på beite ifølge Mattilsynet. Hele 102.166 sau og lam døde på beite i fjell og skog før sankinga om høsten. 17.566 av disse ble erstattet som tap til fredede rovdyr. Ufattelige 84.600 sau og lam døde av andre årsaker; parasitter, giftige planter, rev, ulykker, flått, jurbetennelser og generell ubehandlet sykdom. Lidelsene for disse 84.600 dyrene – ufattelige 846 sauer og lam hver eneste dag i beitesesongen – er utvilsomt store både individuelt og i omfang.

De fleste sauer på beite er av rasen Norsk kvit sau (69 prosent) – en rase som er krysset fram med utenlandske raser for god formering, raskt vekst og god kjøttfylde. Men rasen har dessverre vist seg dårlig tilpasset tøff norsk natur, med dårligere overlevelse på utmarksbeite og mindre resistens mot rovdyr enn andre mer robuste norske saueraser.

Massiv dyremishandling satt i system har dyrevelferdsorganisasjoner tidligere kalt denne årlige massedøden av sau på beite. En påstand jeg ut fra omfanget er enig i. Med disse tapstallene som bakteppe makter jeg dessverre ikke lengre å la meg berøre av årvisse seanser med gråtkvalte sauebønder med ordførere og bondelagsledere på slep, som viser fram knipper bjørnedrepte saueskrotter til journalister blottet for kritisk tenkning og spørsmål. Og som mest framstår som mikrofonstativ for næringen.

Samtidig som mange ganger så mange sauer lider en stille og langsom død på samme beitet – fullstendig uten oppmerksomhet. Lidende dyr som helt åpenbart dør i strid med kravene til dyrevelferd som stilles i Dyrevelferdsloven, og uten at noen stilles til ansvar.

Tall fra Nortura viser at det siden 2015 har det vært en kraftig overproduksjon av sau og lammekjøtt. I 2018 var overskuddet på 1100 tonn, og det etter at 1000 tonn ble pelsdyrfor og i tillegg at 1200 tonn lå på reguleringslager. Subsidiert billigsalg av kjøtt til røverpris både til både Afghanistan og Oman har ikke hjulpet – kjøttberget har vært enormt.

Trenger subsidiert overproduksjon av sauekjøtt å foregå kloss opp til den ene lille sonen satt av til bjørn i Troms – en kjøttproduksjon som skaper årvisse konflikter? Det tilbys statlige omstillingsmidler til bønder som vil bytte ut sau med annen mer fornuftig drift i problemområder, så hvorfor vedtar ikke Stortinget buffersoner der hvor konflikter bjørn/sau oftest oppstår?

Misforstå meg ikke. Produksjon av sau er bra og viktig for opprettholdelse av matvaresikkerhet, selvforsyning, bosetting i distriktene, vedlikehold av kulturlandskap og utnyttelse av rike utmarksbeiter. Men ikke inntil en rovdyrsone!

Skal vi skyte bjørnen, eller jage den ut av problemområdet? Etter mange års mislykkede, ineffektive og svært kostbare forsøk på skadefelling av bjørn i Bardu har endelig Statens naturoppsyn (SNO) og skadefellingslagene skjønt at bruk av hund er effektivt. Slik svenskene har skjønt lenge. En av de skutte bjørnene i Bardu ble ifølge SNO jaget av hunder over et 1300 meter høyt fjellparti før den ble beskutt tur ned i neste dalføre.

Den sist skutte bjørnen i Salangen la mest trolig på svøm over fjorden, før den igjen satte kursen mot innlandet og kjerneområdet sitt hvor den ble skutt ikke langt fra Bardu kommunegrense. Forfulgt av hunder. Kunne disse unge bjørnene ha blitt stresset ut av beiteprioritert område istedenfor å bli skutt, Statsforvalter?

Som jeger deltok jeg selv i vinterens kvotejakt på jerv og gaupe i Troms. Kontroversielt nok for mange, men det er jakt på det antallet jerv og gauper som overstiger det årlige bestandsmålet satt av forvaltningen, og som jeg ikke har etiske eller forvaltningsmessige motforestillinger mot å delta i. Det er ikke tilfellet for bjørnebestanden vår i Troms, som er så liten at det overhodet ikke er rom for verken kvotejakt eller skadefelling!

Det er et paradoks at vi nordmenn elsker naturprogrammer, og med stort velbehag følger påkostede programmer fra National Geograpic og BBC signert David Attenborough ut i verden for å oppleve sterkt truede dyr som tigere, løver, elefanter og leoparder på nært hold.

Truede dyrearter som har det til felles med bjørnen i Indre Troms at de ikke lever konfliktfritt med mennesker og husdyr i sitt nærmiljø. Ofte mennesker fra svært fattige deler av verden, men som likevel evner å se verdien av det mangfoldet de er en del av og lar seg påvirke av internasjonale verneinteresser for å sikre truede rovdyrs leveområder. Selv om prisen de selv betaler kan være høy både i form av tap av husdyr, levebrød og til og med menneskeliv.

Har vi med dette i perspektiv virkelig ikke råd, kunnskap og virkemidler til å kunne leve i sameksistens med 148 bjørner i landet vårt – og med fattige sju bjørner i Troms?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer