DEBATT

Strømpriser:

Blårussen inntok kraftbransjen

Fra at politikere var framsynte og tenkte lokalsamfunn og innbyggernes ve og vel, så har vi i løpet av de siste 30 åra fått beslutningstakere som synes det er mer stas å lytte til kraftanalytikere og teknokrater.

ARVESØLVET: Med energilova fra 1990 gikk vi på en måte fra forvalting av vårt arvesølv til forretning. Fra politisk bestemte priser til at markedskreftene skulle bestemme. Linjenettet skulle drives av nettselskapene som hadde et monopolansvar for overføring av strøm til brukeren, skriver kronikkforfatterne. Her bygges det strømmaster over Hardangervidda. Foto: Marit Hommedal / NTB
ARVESØLVET: Med energilova fra 1990 gikk vi på en måte fra forvalting av vårt arvesølv til forretning. Fra politisk bestemte priser til at markedskreftene skulle bestemme. Linjenettet skulle drives av nettselskapene som hadde et monopolansvar for overføring av strøm til brukeren, skriver kronikkforfatterne. Her bygges det strømmaster over Hardangervidda. Foto: Marit Hommedal / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Rimelig elektrisk strøm til bolig og industri var hva framsynte lokalpolitikere og bedriftseiere planla, gjennomførte og høstet gevinsten av på begynnelsen og utover i forrige århundre. Norge hadde naturlige forutsetninger for å skape kraft fra vassdrag og dette ble vårt fremste konkurransefortrinn.

OMIKRON-MISTANKE: Eyvind Schumacher, ordfører i Ullensaker kommune, sier at coronatestene av de mistenkte omikron-tilfellene sendes til sekvensering. Video: Magnus Paus. Reporter: Stian Drake / Dagbladet TV Vis mer

Noe som la grunnlaget for helårlig bosetting og industri i et land høyt mot nord, hvor sommerperiodene er korte i motsetning til på kontinentet og Sør-Europa – hvor også landbruket har bedre naturlige forutsetninger.

I begynnelsen var elektrisk strøm et knapphetsgode deler av året, men vi hadde fornuftige mekanismer hos forbrukerne som gjorde at man unngikk overforbruk. Når man for eksempel slo på komfyren for å lage middag, så dempet man panelovnene. Brukte man mer enn man abonnerte på, slo en ekstra strømmåler inn og man måtte betale vesentlig mer for overforbruk.

Med energilova fra 1990 gikk vi på en måte fra forvalting av vårt arvesølv til forretning. Blårussen inntok kraftbransjen. Fra politisk bestemte priser til at markedskreftene skulle bestemme. Linjenettet skulle drives av nettselskapene som hadde et monopolansvar for overføring av strøm til brukeren. Fra at politikere var framsynte og tenkte lokalsamfunn og innbyggernes ve og vel, så har vi i løpet av de siste 30 åra fått beslutningstakere som synes det er mer stas å lytte til kraftanalytikere og teknokrater.

Kraftanalyseselskapet Volue Insight sier blant annet at den nye kraftkabelen til Storbritannia kan bety 2500 kroner i ekstra utgifter for en familie i Sør-Norge og at dette er en villet politikk fra Stortingets tidligere flertall.

Så hva er viktigst? At staten skal ha en pengemaskin eller at vi skal en energiforvaltning som setter vanlige folk først? Ser vi på forbruket per husholdning så har det gått ned med 18 prosent siden 2005, samtidig som antall husholdninger har økt med 22 prosent. For industrien har forbruket gått ned med 10 prosent.

Altså er det ikke private husholdninger som har økt forbruket og som har medført høyere priser på strøm, ifølge Morten Jerven, professor i utviklingsstudier ved NMBU.

Ifølge NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) vil CO₂-prisen ha stor betydning for kraftprisen fram mot 2030, som en del av omstillingen til fornybar kraft i Europa fra fossil kraft. Men hvorfor skal norske husholdninger betale mer for oppvarming høyt mot nord fordi Tyskland, under den konservative og tidligere statsminister Angela Merkel, utfaser både kull (som er riktig) og kjernekraft på samme tid, i håp om at det skal blåse mye?

Ifølge Transportøkonomisk Institutt beregnes det at i 2050 vil strømforbruket i veitransporten være mellom 7 og 11 TWh per år, avhengig av hvor raskt kjøretøyparken elektrifiseres. I tillegg beregnes hydrogenforbruket i 2050 å bli inntil 4 TWh, når man regner inn energitapet ved elektrolyse av vann.

Til sammen vil kjøretøyene legge beslag på en mengde elektrisitet som svarer til ca. 10 prosent av Norges nåværende vannkraftproduksjon.

Det snakkes og snakkes om det grønne skiftet og at bilparken blir skiftet fra fossil til el, det er veldig bra, men hvorfor skal de som har nedprioritert bil og valgt andre grønne løsninger betale for det elektriske drivstoffet til naboen? Fyller man fossilt på en bensinstasjon så ber man ikke naboen eller en forbipasserende å dele regninga.

Det er en klar sammenheng mellom forbruk og inntekt/formue. De som har mest, bruker mest. Tokke kommune er et eksempel på at det går an å bestemme kraftprisen til innbyggerne uavhengig av markedet, til en makspris på 37 øre per kwh. Dette viser at vi har nasjonal råderett over prisfastsettelse lokalt. Kan Tokke gjøre det så kan Stortinget gjøre det for husholdningene.

Går prisene på kraftbørsen ned så blir det billigere, går de opp så stopper de for husholdninger på 37 øre. Et element i den totale strømregninga er både elavgift og mva. Hva om man foreslår en differensiert elavgift? Det vil gi de med små hytter/hus/leiligheter og små bedrifter lavere avgift. Lette i avgifter gir størst virkning for de som har minst.

Det er de som har minst som har de minste boligene og hyttene. Miljømessig vil dette motivere folk og bedrifter til å forsøke og komme under forbruksgrensene.

Det vil også gjøre det mer lønnsomt å gjøre tiltak, for å komme under grensene. Som et forslag til differensiert elavgift kan være: Null elavgift på forbruk under 5000 KWH pr. år, halv avgift på forbruk mellom 5000 og 15000, trekvart avgift på forbruk mellom 15000 og 30000 og full avgift på forbruk over 30000 kwh. Strøm til bilparken benytter markedspris.

I dag vet NVE hvor mye strøm som går til husholdningene, denne størrelsen skal til enhver tid garanteres og ikke være en del av den strømmengden som tilbys de ulike kraftbørsene. Gitt denne mengde, så ser vi hvor mye som kan tilbys næringer som vil investere i for eksempel batteriproduksjon og dataparker.

Så får det være opp til el-selskapenes blåruss å spille med resten i det som ser ut til å bli et europeisk kraftcasino, men samtidig ikke glemme at det er vår alles felles ressurs som er råvaren.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer