DEBATT

Formueskatt

Bli med på dugnaden, Dæhlie!

Jeg har alltid likt Bjørn Dæhlie, men må innrømme at jeg likte han bedre i rollen som skihelt enn skatteflyktning.

FLYTTER: - Det er verken naturen eller det at forandring fryder som sender skiløperen ut på flyttefot, men nettopp ønsket om å betale mindre skatt, skriver innsenderen. Foto: Fredrik Hagen / NTB
FLYTTER: - Det er verken naturen eller det at forandring fryder som sender skiløperen ut på flyttefot, men nettopp ønsket om å betale mindre skatt, skriver innsenderen. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Både velferdsstaten og idretten trenger at alle stiller opp, fra topp til bunn, hvis vi skal bli virkelig gode. Derfor trenger vi at landets rikeste er med på spleiselaget, også tidligere idrettshelter.

Jeg er en av de mange som virkelig beundret Bjørn Dæhlie. Det gjør jeg for så vidt enda. På 90-tallet var han en nasjonal skihelt. Gjennom en rekke OL og VM satt vi foran TV-skjermen og hoiet i munnen på Rike og Carlsen da han sopte inn gullmedaljer. Siden har Dæhlie bygget seg opp som en suksessfull forretningsmann. Også det beundringsverdig.

I 2017 fikk han mye medieoppmerksomhet da snakket om hvordan han tidligere fikk medaljer når han lyktes, men nå ble straffet med formuesskatt. Han ga også uttrykk for at det var tungt å stå opp om morgenen med vissheten om at han daglig bidro med tusenvis av kroner til fellesskapet.

Martin Henriksen, Arbeiderpartiet.
Martin Henriksen, Arbeiderpartiet. Vis mer

Nå flytter altså Dæhlie fra Nannestad til Bø i Vesterålen. Det er verken naturen eller det at forandring fryder som sender skiløperen ut på flyttefot, men nettopp ønsket om å betale mindre skatt. Høyre-styrte Bø har nemlig, trolig mest som en gimmick, senket formuesskatten for innbyggerne i sin kommune.

Noen mener de vil være Norges første skatteparadis.

Jeg er ikke ute etter å ta Dæhlie. Han står naturligvis fritt til å flytte akkurat hvor han vil, selv om det høres ut som mye styr for å spare noen promille i skatt når du allerede er god for en halv milliard kroner.

Jeg er først og fremst bekymret for at flere av landets rikeste gjør det de kan for å bidra mindre til fellesskapet, og at vi har en regjering som heier på at de gjøre det. Høyres kamp for å kutte stadig mer i formuesskatten må nemlig betales av noen. De siste sju åra har vist oss at det som oftest er utsatte grupper, enten barn som trenger briller eller tannregulering, bevegelseshemmede som er avhengig av bil eller arbeidsledige.

Slike usosiale kutt og at landets rikeste betaler mindre og mindre over skatteseddelen er det motsatte av det spleiselaget som har bygd velferdsstaten. Vi trenger å snakke opp den norske dugnaden igjen.

I Norge er vi stolte av idrettsheltene våre. Det er ikke bare fordi de henter hjem gullmedaljer i konkurranse med italienere, tyskere og svensker, det er også fordi vi alle føler et eierskap til dem. Den norske idrettsmodellen har historisk speilet samfunnsmodellen, der bredde og topp henger tett sammen, og hvor toppidretten er en konsekvens av fellesskapet i barne- og breddeidretten. Det er ikke bare typisk norsk å være god – det er typisk norsk å bli gode sammen.

For at fellesskapet skal fortsette å løfte den enkelte, må også individet bidra til fellesskapet. Det gjør vi blant annet gjennom skatt, enten du er barnehagelærer, stortingsrepresentant eller tidligere idrettsstjerne, nå mangemillionær. Barnehagelæreren kan ikke flytte til Bø for å slippe unna formuesskatten hun ikke betaler – det er bare forunt den som både har en formue, og vet å planlegge. Når formuesskatten er den eneste skatten mange av landets rikeste betaler, er den norske dugnaden avhengig av man ikke lurer seg unna den.

En av årsakene til at aksepten for skatt er så høy i Norge, er at vi vet vi får noe igjen for den. Det har Bjørn Dæhlie også fått. Ikke bare har han fått tilgang på gratis skole og helsetjenester, som alle oss andre. Han har også hatt glede av at fellesskapet har satset på idretten, slik at forholdene har ligget til rette for at han kan få full uttelling for potensial og treningstimer.

For å dra en parallell Dæhlie nok har forståelse for: Det er en sterk prestasjon å gå først over målstreken på en stafett, men du har også noen andre å takke for at det ble gjort mulig.

Derfor er Ap opptatt av å bygge fellesskapene sterkere, ikke svekke dem. Og jeg har en oppfordring til både Høyre og Bjørn Dæhlie: Bli med på den norske dugnaden! Det gjør oss alle sterkere.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer