DEBATT

Konverteringsterapi

Blind bibeltro

Kan Gud virkelig mene at kjærlighet mellom to voksne, samtykkende individer av samme kjønn er feil?

DYP SKAMFØLELSE: Konverteringsterapi skader fordi det har som premiss at homofili er galt. Noen homofile opplever dessverre dyp skamfølelse; en følelse av at en er feil og mindre god enn andre, skriver kronikkforfatteren, Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
DYP SKAMFØLELSE: Konverteringsterapi skader fordi det har som premiss at homofili er galt. Noen homofile opplever dessverre dyp skamfølelse; en følelse av at en er feil og mindre god enn andre, skriver kronikkforfatteren, Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

2. juli sendte regjeringen ut høringsnotat om lovforbud mot konverteringsterapi. Konverteringsterapi viser til praksis som har som mål å omvende homofile til å bli heterofile, eller undertrykke egen legning. Regjeringen skal ha honnør for å ha lagt fram forslag til forbud. Likevel mangler det mye, dersom idealet er å beskytte homofile så langt som mulig fra en skadelig praksis.

FØRSTE GANG: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen deltok lørdag i Pride-paraden i Oslo, som første forsvarssjef noensinne. Video: NTB Vis mer

Forslaget fra regjeringen ønsker å skjerme ungdom opp mot 16 år – muligens 18 år – mens sårbare voksne ikke tilkjennegis den samme beskyttelsen. Voksne må ha lov til å takke ja til denne formen for «terapi», sies det. Men hvorfor det, når homofili er like bra som heterofili, og konverteringsterapi uansett ikke virker til å endre legning?

Konverteringsterapi skader fordi det har som premiss at homofili er galt. Noen homofile opplever dessverre dyp skamfølelse; en følelse av at en er feil og mindre god enn andre. Denne skamfølelsen kommer av å bli fortalt at homofili er mindre bra, av at heterofili betraktes som det normale og homofili det unormale, av den hyppige bruken av «homo» som skjellsord i landets skolegårder, og for noen en uheldig oppvekst i konservative miljø.

Den innpodede skamfølelsen kan hemme oss i vårt kjærlighetsliv og seksualitet. Men et sunt kjærlighetsliv og en sunn seksualitet er sentrale komponenter i et godt liv. Å føle skam for å være homofil hindrer sunn livsutfoldelse og glede. Konverteringsterapi appellerer til den unødvendige skammen, og forverrer potensielt denne. Dette kan skape selvhat hos noen som har et stadig sterkere heteronormativt ideal det er umulig å etterleve.

Om så tilbudet om konverteringsterapi fantes og ingen benyttet det, bidrar det likevel til skade på grunn av det iboende premisset om at homofili er dårligere enn heterofili, og signalene dette sender. Skeptikerne til forbud mot konverteringsterapi kommer gjerne fra konservative kristne kretser. I disse miljøene er det en betydelig motstand mot homofili – eller i alle fall homoseksuell praksis – selv om det selvfølgelig også her er et meningsmangfold.

Årsaken til motstanden mange konservative kristne har mot homofili ligger i en bokstavtro bibeltolkning, hvor man legger vekt på visse bibelvers i Mosebøkene og Paulus' tekster. For disse veier det å følge religionens bud åpenbart tyngre enn menneskers følelser og psykiske helse. Man kan argumentere for at dette er en falsk motsetning, fordi at det å være tro mot sine verdier er en viktig komponent i god psykisk helse. Men dette gjelder verdier det er mulig å være tro mot, og hvor man ikke avkreves et urimelig offer. Å forvente at noen frasier seg sin seksualitet og søken etter kjærlighet, så lenge praksisen ikke skader andre, er å være urimelig.

Kristne kan stille seg de kritiske spørsmålene: Kan Gud virkelig mene at kjærlighet mellom to voksne, samtykkende individer av samme kjønn er feil? Er en allmektig gud som har skapt hele verden, virkelig så opptatt av hva hver enkelt gjør med kjønnsorganene sine? Det går an å velge en snillere bibeltolkning. Men dette er ikke tanker som alle kommer inn på – og for homofile mennesker som er oppvokst i konservative kretser kan veien være lengre til selvaksept. Veien forlenges om de presses til, tilbys, eller selv søker seg til en terapi som forteller dem at den de er, er feil.

Fra såkalt liberalt hold innvendes det at vi ikke kan forby alt vi ikke liker; villanda må få lov til å søke seg til bunns hvis hun ønsker det. Det vil si at voksne homofile bør få lov til å oppsøke konverteringsterapi, selv om det ikke fungerer, selv om det etterlater dem med skamfølelse og selv om de med det sender signaler til andre om at homofili er galt, og dermed bidrar til en kollektiv nedrangering av homofili under heterofili.

Den «liberale» innvendingen forutsetter at vi kan se konsekvensene av eget valg, selv når valget tas på feil premisser og på grunnlag av feilinformasjon (her: at homofili er galt og at det finnes en måte å bli heterofil på). Denne tenkemåten avslører nærmest en religiøs tro på fri vilje – at viljen er løsrevet fra person, situasjon og bakgrunn. At enhver kan velge riktig uavhengig av hvor informert eller desinformert vedkommende faktisk er. I virkeligheten er vi alle sårbare for påvirkning – hvis ikke ville ingen drevet med reklame. Et forbud mot å drive reklame for eller ta betalt for konverteringsterapi, også når det gjelder voksne, bør supplere det foreliggende lovforslaget.

I uttalelse fra Justis- og beredskapsdepartementet er hensynet til å beskytte seksuelle minoriteter veid opp mot blant annet ytringsfrihet og religionsfrihet. Juridisk framstår det komplisert å innføre et forbud som også fanger opp voksne. Det burde likevel vært gjort, og et dristigere lovforslag kunne vært lansert. Om det viser seg å være praktisk umulig, juridisk sett, må vi tenke større. Kanskje må noen juridiske hindre ryddes av veien.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer