Bohem for barn

Mens Kristianias borgerskap kunne skremme uskikkelige unger med den stridbare bohemkunstneren Christian Krohg i 1880-åra, er forfatteren av «Albertine» og Skagen-maleren et selvsagt navn å gjøre tilgjengelig for dagens mer avanserte avkom.

Med kunsthistorikeren Marit Ingeborg Langes «Krohg for barn» (ScanMedia) har denne oppgaven også blitt løst på en forbilledlig fortellende og faglig forklarende måte.

  • Når Lange innledningsvis trekker fram det faktum at Christian ofte ble mobbet i oppveksten, så er ikke det bare en måte å skape gjenkjenningseffekt på hos unge lesere. «Jente-Christian» slang det mot ham fra gutta i gata, noe som skyldtes at han som eneste hane i kurven av en søskenflokk på fem holdt seg mye til søstrene og deres venninner. Dette avsatte nok arr som ble sittende i sinnet, men mon tro om ikke disse barndomserfaringene også bidro til det blikk han seinere viste for unge slitere. I boka møter man dem i malerier som «Bybud», «Visergutt drikker kaffe» og de bleike små som havnet bakerst i køen på hovedverket «Kampen for tilværelsen».
  • I forbindelse med det sistnevnte bildet skriver Lange både om «den sosiale skjevheten i samfunnet» som tema, og ansporer til en lesemåte hvor komposisjonen av motivet får betydning for maleriets mening. Den billedmessige analysen kommer også inn som et naturlig siste trinn i det tablåaktige «Albertine i politilegens venteværelse», hvor blikket ledes mot hovedpersonen som er plassert bakerst i bildet. Ellers problematiserer Lange forholdet mellom bohemens bekjempelse av prostitusjonen og kamp for «fri kjærlighet» på en klargjørende måte og knytter tematikken opp mot de samme forholdene i vår egen tid.
  • Krohgs måte å trekke tilskueren inn i bildets handling på, blir anskueliggjort med talende eksempler som «Se forut, Bergens våg» og det mesterlige «Kobbegrunnen». Men Lange trekker også de biografiske linjene med sine dramatiske vekslinger i Krohgs forhold til Oda, svigerfaren og hennes elskere. Her er framstillingen enkel og uretusjert, som maleren ønsket å være i forhold til virkeligheten. Dessuten er dette forhold som barn i dag møter til stadighet. Lange lar imidlertid bildene være ledetråden og får på en god måte finalen med det deformerte «Selvportrett i glasskulen» fra 1917 til å harmonere med profilen av realisten Christian Krohg.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.