KOMMENTARER

Bøllene fra Bagdad

Det politiske kaoset i Irak blir stadig verre. Går landet mot borgerkrig?

SJIA MOT SJIA: Militssoldater fra Muqtada al-Sadrs såkalte fredsbrigader, Saraya al-Salam, i kamp mot iransksstøttede irakiske sikkerhetsstyrker innenfor Den grønne sonen i Bagdad. Foto Ahmad al-Rubaye/ AFP/NTB Scanpix
SJIA MOT SJIA: Militssoldater fra Muqtada al-Sadrs såkalte fredsbrigader, Saraya al-Salam, i kamp mot iransksstøttede irakiske sikkerhetsstyrker innenfor Den grønne sonen i Bagdad. Foto Ahmad al-Rubaye/ AFP/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er snart tjue år siden USA invaderte Irak. Siden den tid har det vært krig, uroligheter og politisk ustabilitet i landet. Nå har Irak en ikke-fungerende regjering, en ikke-fungerende nasjonalforsamling og en ikke-fungerende økonomi.

I begynnelsen av forrige uke tok kamper mellom rivaliserende grupper minst 35 liv, rundt 30 i Bagdad og fem i Basra i Sør-Irak. Nå har situasjonen roet seg ned, men Iraks politiske problemer er uløste. Og dermed er det bare et tidsspørsmål før det smeller igjen.

75 ÅR: Tidligere president George W. Bush skyldte på alderen sin da han gikk på en Irak-blemme under en pressekonferanse. Video: Michael Williams / Twitter Vis mer

Irak er på papiret en føderasjon, der det sjølstyrte kurdisk-dominerte Nord-Irak innimellom opererer som en uavhengig stat. Under Saddam Husseins diktatur fra 1979 til 2003 var det sunnimuslimene som hadde makta, til tross for at sjiaene var den klart største folkegruppa. Etter den amerikanske invasjonen og seinere tilbaketrekningen, ble sjiaene de dominerende, mens sunniene ble marginalisert. De amerikanske okkupantene klarte også det kunststykket å drive Irak inn under iransk kontroll. Det er ikke minst dette striden står om i dag, først og fremst gjennom en intern kamp mellom sjiamuslimske grupper.

Det irakiske parlamentet har i mange år vært som en polsk riksdag, og det gikk riktig ille etter valgene i oktober i fjor. Da ble Sadr-bevegelsen, ledet av den religiøse og politiske lederen Muqtada al-Sadr det klart største partiet med 73 av 329 representanter. Og Muqtada al-Sadr er ingen hvem som helst. Han tilhører den innflytelsesrike al-Sadr-klanen og har bygget seg en stor maktbase i Sør-Irak. Under den amerikansk-ledede okkupasjonen sloss han mot amerikanske soldater med støtte fra Iran. Seinere brøt han med iranerne og tok kampen opp for et Irak uten verken amerikansk eller iransk innflytelse.

Det var al-Sadrs negative forhold til Iran som gjorde det umulig å danne regjering etter valgseieren i fjor høst. Han fikk med seg kurdiske og sunnimuslimske partier, men det var ikke nok til å få det nødvendige to tredels flertall. Dermed ble det fullt parlamentarisk kaos. Som om ikke det skulle være nok, er Iraks statsminister Mustafa al-Kadhimi en mann uten verken særlig makt eller innflytelse. Han leder et forretningsministerium.

13. juni i år trakk 73 parlamentarikere fra al-Sadrs blokk seg fra nasjonalforsamlingen. De iransk-støttede sjiapartiene erstattet sadristene med sine egne folk uten at det ble noe mindre kaos av den grunn. I slutten av juli – etter at de Iran-støttede partiene hadde nominert sin egen statsministerkandidat – stormet al-Sadrs tilhengere Den grønne sonen, der nasjonalforsamlingen, regjeringskontorene og ambassadene ligger. Nasjonalforsamlingen ble inntatt.

For ei uke siden gjorde al-Sadr for sjuende gang i sin karriere det klart at han trakk seg fra all politisk virksomhet og sendte tusenvis av tilhengere inn i Den grønne sonen for å innta nasjonalforsamlingen på nytt. Etter harde kamper mellom de rivaliserende partene ba al-Sadr om unnskyldning tirsdag, og situasjonen roet seg.

Sist fredag demonstrerte tusenvis av irakere i Bagdad mot alle de politiske bøllene som slåss om makta i landet. De ønsker en total endring av det politiske systemet. Slagordene var «Iran skal ikke styre oss mer» og «Folket ønsker regimets fall», det sistnevnte fra «den arabiske våren» som utspilte seg i Midtøsten i 2011.

Muqtada al-Sadr har i flere måneder agitert for nyvalg. Denne uka skal irakisk høyesterett etter planen avgjøre om det lar seg gjøre konstitusjonelt. Uansett utfall vil det neppe bli ro i landet.

Så lenge Irak er full av kontrollerbare og ikke-kontrollerbare militser, er det ikke noe grunnlag for en fredelig løsning. Dette er ikke bare en intern kamp mellom sjiaer; sunnigrupper ønsker også mer innflytelse. I den sammenheng må vi ikke glemme at den såkalte islamske staten, IS, oppsto etter maktvakuumet som oppsto i Irak etter Saddam Husseins fall.

Står Irak foran en borgerkrig? Mye vil trolig avhenge av de pågående atomforhandlingene med Iran. Det er tilnærming mellom EU og iranerne, men amerikanerne holder foreløpig igjen.

I Irak frykter mange at amerikanerne vil la Iran få beholde kontrollen over nabolandet mot å jenke seg i atomforhandlingene. Andre håper at iranerne vil løsne på tøylene dersom de blir tatt inn igjen i det internasjonale selskap.

Så får vi se hva Muqtada al-Sadrs neste skritt blir. Han har neppe trukket seg for godt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer