Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Bomber og slør

Under Taliban fikk ikke afghanske kvinner lov til å gå ut. Under dagens amerikanskstøttede krigsherrer tør de ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«VI KUNNE IKKE GÅ UT

under Taliban,» forteller en kvinne fra den afghanske landsbygda. «Nå er vi frie og kan gå, men vi gjør det ikke.»

EN NY RAPPORT FRA

menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch viser at undertrykkelsen av afghanske kvinner og jenter fortsetter i store deler av Afghanistan. De intervjuede kvinnene forteller at de har flere rettigheter nå enn under Taliban, men at de fremdeles ikke studerer, jobber eller forlater huset uten burka. De våger ikke. I dagens lovløse Afghanistan blir kvinner og jenter voldtatt, trakassert og angrepet av væpnede menn midt på lyse dagen. De kvinnelige representantene i storrådet Loya Jirga er presset ut. Ifølge lederen for Asia-avdelingen av Human Rights Watch begås overgrepene av krigsherrer som ble satt til makten av USA og koalisjonspartnerne etter Talibans fall høsten 2001.

BEKYMRINGEN FOR UNDERTRYKKINGEN

av kvinner med slør har en tendens til å stige i takt med vestlige interesser i den muslimske verden. Etter terror- angrepene 11. september og den påfølgende «krigen mot terror» var Taliban-regimets kvinneundertrykking en viktig del av den amerikanske krigsretorikken. Ifølge Afghanistan-kjenner Elisabeth Eide var myten om at bombingen av Afghanistan frigjorde kvinnene, en av de mest sentrale i konflikten. Bombene skulle «frigjøre», til tross for at en paraplyorganisasjon av afghanske kvinneaktivister advarte mot de negative konsekvensene av bombingen for nettopp kvinner og barn. Kampen mot undertrykkingen er ikke over, men USA snakker ikke lenger om Afghanistans kvinner.

Til tross for at irakiske kvinner har hatt mer likestilling enn kvinner i nabolandene, ble også undertrykkingen av irakiske kvinner trukket fram i amerikansk angrepsretorikk før krigen. At kvinnene under de religiøse strømningene som nå brer seg over landet, kan miste flere av sine rettigheter, forties. I Amnesty Internationals årsrapport for 2003 får flere av USAs nære allierte i regionen stempel som verstinger når det kommer til kvinneundertrykking. Uten at USA må «frigjøre» saudiarabiske kvinner av den grunn.

UNDER «KRIGEN MOT TERROR»

har kvinnefrigjøringen fungert som en avledningsmanøver for å fremme helt andre interesser. Den beslørede kvinnen har lenge vært et mytisk og viktig symbol, og flere forskere peker på hvordan den muslimske kvinnen spiller en avgjørende rolle i Vestens stigmatisering av religionen. Kvinnene blir mektige symbol fordi kontroll over kvinner kan markere kontroll over etniske eller nasjonale grenser. Spesifikke og kulturbestemte forestillinger om hva det vil si å være mann (som forsvarer familien) og kvinne (som reproduserer familien), er sentrale elementer i vår nasjonale identitet.

KVINNER BØR

være på vakt neste gang cowboyen George W. Bush agerer kvinnefrigjører.