KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Bomskudd eller selvskudd?

Attentatet mot Putins bror i ånden er enten et pinlig bomskudd, eller et spektakulært selvskudd for den russiske presidentens kriger-stat, skriver Morten Strand.

DØDEN I MOSKVA: Nasjonalisten Aleksandr Dugin begraver sin datter Daria i Moskva tirsdag. Foto: AP / NTB
DØDEN I MOSKVA: Nasjonalisten Aleksandr Dugin begraver sin datter Daria i Moskva tirsdag. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Den russiske presidenten Vladimir Putin har funnet sin historie for å forklare at den fremste ideologen for hans krig i Ukraina så vidt overlevde ei bilbombe ment for ham på lørdag. Bomba drepte Aleksandr Dugins datter Daria, som kjørte bilen som faren skulle ha kjørt, mens attentatets mål kjørte i bilen bak, og ble førstehånds vitne til attentatforsøket på seg selv.

OPPRØRT: Denne videoen skal vise Aleksandr Dugin på åstedet like etter hendelsen. En venn av familien bekrefter at faren skal ha kommet til stedet like etter eksplosjonen. Vis mer

Den russiske etterretningen FSB har raskt og tilsynelatende effektivt pekt på Natalia Vovk (33) som gjerningskvinnen bak det spektakulære attentatet, på et møte for russiske ultranasjonalister rett utenfor Moskva. Hun skal være en del av den ukrainske Azov-bataljonen, ha kommet seg inn i Russland under dekke av å være flyktning, og etter attentatet ha kommet seg ut via Estland, før hun ble oppdaget av russisk etterretning. Vovk skal ha plassert ei bilbombe under ytterst vanskelige forhold og stort sikkerhetsoppbud, mens hun hadde med seg sin 12 år gamle datter på dødens oppdrag, og kjørt en Mini Cooper som hun byttet skilter på tre ganger mens hun var i Russland.

Sånn tegner FSB kanskje et riktig bilde av en effektiv ukrainsk agent på oppdrag i hjertet av den russiske hovedstaden. Personal-opplysningene er under alle omstendigheter et omriss av et ønsket fiendebilde. Gjerningskvinnen er «nazist», Azov-bataljonen har sine røtter i ytterliggående ukrainsk nasjonalisme. Hun har utnyttet russisk gjestfrihet, siden hun skal ha kommet seg inn i Russland under dekke av å være flyktning. Hun slipper unna via Estland, den kanskje ledende fiende-staten i det som sett fra Moskva er et hysterisk anti-russisk omland. Hun har med seg et barn på dødens turne, og er dermed ei uansvarlig mor. Hun kjører til og med en Mini Cooper, et bilde - om man vil - på vestlig inspirert feminisme, og dermed dekadanse.

Det er et bilde av den perfekte fiende, i Putins reaksjonære og angstbiterske Russland. Bare det gjør bildet mistenkelig. For fiendebildet som tegnes er nesten for perfekt.

Men om fiendebildet er perfekt, så tegner denne historien et helt annet bilde av russisk etterretning. Hvis historien er sann, så må russisk etterretning ha feilet spektakulært. På den annen side så er det åpenbart at FSB trenger en forklaring. At forklaringen på dette veldig pinlige attentatet kommer bare to døgn etter at det skjedde, er ikke nødvendigvis troverdig. Når man tenker på alle de høyt profilerte politiske mordene i Russland i Putins tid, som etterretningen har brukt endeløst med tid på ikke å oppklare, er tempoet i tilfellet attentatet mot Dugin oppsiktsvekkende.

I tillegg til den offisielle versjonen av helgas attentat, er det lansert to alternative versjoner. Den ene er fra den opposisjonelle Ilja Ponomarjov, som er politisk flyktning i Kyiv. Han hevder - uten å legge fram bevis - at det er ei russiske motstandsgruppe, Den nasjonale republikanske arme, som står bak attentatet mot Ukraina-krigens fremste ideolog.

Mens Kyiv nekter blankt for å ha stått bak attentatet, og lanserer tanken om at det er en «falsk flagg» operasjon, altså at det kan være noen med tilknytning til russisk etterretning som selv gjennomførte attentatet. For å ha et påskudd for å slå til enda mer brutalt mot Ukraina.

Russisk etterretning - eller deler av den - kan også ha et annet motiv for et slikt attentat, nemlig å berede grunnen for en jakt på syndebukker. For 90 år siden startet Moskva-prosessene - den brutale jakten på først og fremst innbilte fiender - da Josef Stalin skrudde til sitt brutale regime enda noen hakk. Hovedteorien er fortsatt at det var Stalins agenter som drepte den populære partisjefen i Leningrad, Sergej Kirov, og brukte dette mordet som påskudd for å starte terroren.

Dette er ikke en tekst som søker noen klar konklusjon. For spørsmålene er flere enn svarene, og for hver ny påstand melder det seg bare enda flere spørsmål.

Som for eksempel; hvorfor lanserer FSB en versjon av historien som nærmest latterliggjør deres egen profesjonalitet? Hvis det er en russisk motstandsgruppe som står bak, så er det bare enda mer pinlig for russisk etterretning. På den annen side, hvis det er russisk etterretning som selv står bak lørdagens attentat, så faller i hvert fall noen brikker på plass. Det forklarer i det minste at attentatet kunne gjennomføres.

Ukraina har alle motiver for å ville ta livet av en mann som Aleksandr Dugin. Forsikringer fra Kyiv om at man ikke driver med sånt, skal man selvsagt avskrive på krigens løgn-konto. For her er det mange flere muligheter enn virkeligheter.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer