DEBATT

Innkalling til bønn:

Bønnerop til besvær

Bønnerop kan være en viktig markør for muslimene for å føle stolthet, og tilhørighet. Det er et legitimt argument, men satt opp mot naboenes ve og vel, mener vi det argumentet må vike.

BØYER SEG FOR GUD: Vi muslimer må tåle kritikk, men kampen mot bønnerop har en lang historie, og var faktisk startpunktet for mange islamofobe grupperinger i Norge, skriver innsenderne. De mener kravet om bønnerop er uheldig. Foto: Javad Parsa / NTB
BØYER SEG FOR GUD: Vi muslimer må tåle kritikk, men kampen mot bønnerop har en lang historie, og var faktisk startpunktet for mange islamofobe grupperinger i Norge, skriver innsenderne. De mener kravet om bønnerop er uheldig. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Vi ønsker ikke å vikle oss inn i debatten som flere sentrale Frp-politikere legger opp til med ønsker om forbud mot bønnerop. Men det er litt merkelig hvordan det «liberalistiske» partiet, som hevder seg som forkjemper for friheter for folk flest, igjen og igjen er imot slik frihet, når de som rammes er svake grupper i samfunnet, i dette tilfellet Drammens muslimske minoritet.

KRAV: Audun Lysbakken og SV vil sette krav for å samarbeide med regjeringen. Video: Jostein Sletten / Dagbladet TV. Vis mer

Ikke at det er noe nytt, partiet har flere ganger tilkjennegjort dette noe hyklerske standpunktet. Men i et samfunn med flere høyreekstreme terrorangrep og yrende hat mot muslimer, er det merkelig at ikke sentrale politikere er mer gjennomtenkte før de går ut med den typen utspill. For vi vet hva som skjer i kommentarfelt og på sosiale medier, det koker opp til et islamofobisk og rasistisk gjørmebad. Så kan partiet i etterkant toe sine hender og i tillegg hevde seg forsøkt kneblet hvis noen skulle bruke sin ytringsfrihet til å kritisere dem.

Ulike grupper prøver å fremme sine synspunkter. Det er, og bør være, legitimt. Dette helt uten at man behøver å være enig med kravet. Når Frp roper om særkrav hver gang en muslim ønsker noe, så undergraver de demokratiet. For da kritiserer de og forsøker å frata muslimer muligheten til å delta i det frie demokratiske ordskiftet slik alle andre gjør. Igjen, en slik mulighet betyr ikke at man skal være enig i kravet, men når man stiller spørsmål ved at noen i det hele tatt fremmer et krav, da undergraver man de samme verdiene Frp later som de forsvarer.

Vi muslimer må selvsagt tåle kritikk, men vi ønsker ikke at samfunnet skal akseptere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger.

Nå har kampen mot bønnerop en lang historie, og var faktisk startpunktet for mange islamofobe grupperinger i Norge. Men det kan være på sin plass å se på litt av historikken i bråket om bønnerop.

I 2000 ga bydelsutvalget i Gamle Oslo tillatelse til at World Islamic Mission praktiserte bønnerop. Men med begrensninger på lydnivå. Frp klagde inn saken til fylkesmannen, men motsatt av det Frp hadde håpet på, konkluderte de med at bønnerop er lovlig, ikke trenger godkjennelse, og at det ikke finnes rettslig grunnlag for å fastsette en støygrense. Med dette i lomma og retten på sin side, bestemte moskeen seg for ikke å ha bønnerop ut mot byrommet av hensyn til naboene.

Moskeen i Drammen har løftet fram et veldig viktig og riktig poeng: Følelsen av å bli redusert til annenrangs borgere gjennom debatten. Det er noe som lokalsamfunnet i Drammen faktisk må ta på alvor, og ta et ansvar for å forebygge.

Men, moskeen må også tenke seg om. Og det kan synes som de er i gang med det, da de har tatt en pause i denne saken. Det er viktig å også få fram at det er innkalling til fredagsbønn det er snakk om, ikke de daglige bønnene, noe vi ser at enkelte på sosiale medier hevder.

Muslimene i Drammen bor spredt, og ikke bare nær moskeen. Det vil føre til at de aller fleste muslimer ikke har noe nytte av bønneropet ut i byrommet, samtidig som ikke-muslimske naboer kanskje vil føle seg plaget av bønnerop. Altså nettopp den begrunnelsen som World Islamic Mission la til grunn i sin tid, og som er tungt begrunnet religiøst fordi islam setter naboens ve og vel høyt.

Mange moskeer, eksempelvis Islamic Cultural Centre på Grønland i Oslo, har nettopp derfor hatt åpne moskedager, og naboer som ønsker er selvsagt velkomne inn og overvære bønnen. Inne i moskeen vil de kunne høre bønneropet, på utsida hører man det ikke.

Bønneropet har en funksjon, å kalle inn til bønn. Den fylles i dag for en stor del gjennom smarttelefoner, hvor flere har satt nettopp bønnerop som varsel for å markere bønnetidene fem ganger om dagen. iBønn er et eksempel på en app der de fleste moskeene i Norge er med, og har blitt størst i Skandinavia. Hva er da behovet?

Vi har en rekke moskeer i landet som ikke hatt bønnerop ut mot den generelle bebyggelsen, men heller hatt det internt i moskebygget. Bønnerop kan være en viktig markør for muslimene for å føle stolthet, og tilhørighet. Det er et legitimt argument, men satt opp mot naboenes ve og vel, mener vi det argumentet må vike.

For moskeen i Drammen er det enda et argument imot slike bønnerop, nemlig avtalen de skal ha inngått med kommunen.

Da moskeen ble bygget, skal det ha blitt inngått en avtale med kommunen om at man ikke skulle ha bønnerop ut fra moskeen. Etter islamsk tro har det å holde inngåtte avtaler et religiøst viktig aspekt. Her snakker vi jo om en avtale mellom det muslimske fellesskapet og våre egne lokalmyndigheter!

Moskeen på Fjell i Drammen har faktisk et religiøst pålegg som går på tvers av ønsket om bønnerop ut i byrommet. Vi mener helt klart at de må holde seg til dette! Så må kommunen ta følelsen av utenforskap på alvor og gå i dialog med moskeen for å finne ut hvordan dette forebygges best, så slipper vi mer bråk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer