KOMMENTARER

Økte matvarepriser:

Bør bli grise-billig

Klart vi kan få billigere mat i butikken. Men da må vi tåle økt import, skriver Dagbladets kommentator.

DYR FREDAGSTACO: Prisen på matvarer har gått kraftig i været. Mer import kan gi oss billigere fredagstaco, skriver Sondr Hansmark. Foto: NTB
DYR FREDAGSTACO: Prisen på matvarer har gått kraftig i været. Mer import kan gi oss billigere fredagstaco, skriver Sondr Hansmark. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Om du går med en vond følelse av at maten er mye dyrere i norske butikker enn i andre land, så har du helt rett i det.

Her til lands ligger matvareprisene 60 prosent over gjennomsnittet i EU og rundt 30 prosent over nivået hos våre naboer i Danmark, Sverige og Finland.

Og ikke minst: I løpet av de siste 12 månedene har prisen på mat økt kraftigere enn blant alle andre varegrupper. Vi snakker om nesten tolv prosent oppgang på et år. Mens summen på kassalappen går opp, går vekten på posen du bærer med deg fra butikken ned.

Mye av årsaken til den enorme prisveksten skyldes at gjødsel og strøm har blitt dyrere. Den generelle inflasjonen slår altså kraftig inn på matvarer.

Men ikke alt kan forklares slik. Flere av dagligvarekjedene ser ut til å presse kundene litt ekstra ved å øke prisene mer enn kostnadene for å produsere maten har gått opp.

Altså ender vi opp med å betale mer for maten uten at bøndene sitter igjen med så mye mer for å produsere den. Overskuddet ligger igjen hos et fåtall mektige dagligvareaktører som kontrollerer nesten hele markedet.

Dermed er nesten hele regnestykket gjort opp for, men det mangler én viktig faktor. Noe politikerne helst ikke har lyst til å snakke så mye om, nemlig at det er tverrpolitisk enighet om at maten i Norge skal være beskyttet fra priskonkurranse. Jeg snakker selvsagt om importvernet – selve kjernen i den proteksjonistiske norske landbrukspolitikken.

Tollmurer gjør varer dyrere. De sørger for at varer ikke nødvendigvis produseres der forholdene ligger best til rette for det, men heller etter politiske målsettinger.

Greia er at de som ønsker å eksportere mat til Norge ofte vil møte på en ganske høy straffetoll. Målet er at det ikke skal være lønnsomt for en hel rekke matvareprodusenter fra andre land å selge mat i norske butikker, slik at vi blir tvunget til å velge norske landbruksprodukter i stedet.

Men prisen betaler vi som forbrukere og skattebetalere. Både gjennom at milliarder av kroner av skattepengene våre går til pengeoverføringer til landbruket, og ikke minst at maten i butikkene er dyrere enn den kunne vært dersom de fikk lov til å importere mer fra andre land. Ifølge årets statsbudsjett summerer denne støtten seg til nesten 30 milliarder kroner for inneværende år.

Det er interessant å kikke litt nærmere på prisstatistikken, og spesielt om du ser på hvilke matvarer hvor det er minst forskjell mellom norske og europeiske priser. Det er nemlig fisk og sjømat, hvor Norge ikke har noen tollmurer for å beskytte mot konkurranse. Hvem skulle ha trodd det?

Sjømatnæringen lever jo likevel i beste velgående i Norge. Faktisk går den så godt at vi kan ilegge milliarder av kroner i ekstra skatt for å få budsjettene til å gå opp.

Matvareprisene skal enda videre opp. 1. februar åpner et av de to årlige «prisvinduene» for dagligvarer. Da justeres prisene fra prisene fra leverandørene til dagligvarekjedene. De fleste eksperter venter der et kraftig byks i prisene.

Det vet vi også fordi dagligvareaktørene selv sier at de skal øke prisene. Enkelte aktører forteller til og med hvilke varer prisene ser ut til å øke på.

Det er jo rimelig spesielt fra et konkurranseperspektiv. Det betyr at kjedene kan sende ut signaler til andre kjeder om hvilke varer prisene skal øke på, slik at man nærmest kan koordinere en prisøkning overfor forbrukerne. Det er gode grunner til at (konkurranse-) og næringsminister Jan Christian Vestre burde slå hardt ned på slik prissignalering.

For de husholdningene med lavest inntekt, kan det gjøre et stort innhogg i lommeboka.

Viktig melding: Lytt til Konkurransetilsynet!

Konkurransetilsynet har som mål at vi skal ha en velfungerende markedsøkonomi i Norge. En sunn konkurranseøkonomi som kommer forbrukerne til gode. Derfor er det all grunn til å lytte når konkurransedirektøren ber politikerne sette ned enkelte av tollmurene eller gjøre justeringer for å gi oss nordmenn billigere mat i butikken.

Helst burde importvernet skrotes. Det kan vi nok se lenge etter. Fram til det bør reglene liberaliseres for enkelte varegrupper. De som har minst å rutte med bør ikke betale prisen for en ideologisk distriktspolitikk.

PS: Sondre Hansmark er innvalgt som tredje vara til Stortinget for Venstre. Han er nå ansatt som kommentator i Dagbladet, utmeldt fra partiet og vil i tilfelle møte som uavhengig representant.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer