DEBATT

8. mars

Bør fremme en «mannssak»

En revers av fedrekvoten er en trussel for likestillingskampen.

PAPPAPERM: Det er viktig at fedrekvoteordningen får virke over tid. Da kan den bidra til at arbeidet med å tette inntekts- og pensjonsgapet mellom kvinner og menn i Norge går litt raskere enn det har gjort de siste 20 årene, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge / NTB
PAPPAPERM: Det er viktig at fedrekvoteordningen får virke over tid. Da kan den bidra til at arbeidet med å tette inntekts- og pensjonsgapet mellom kvinner og menn i Norge går litt raskere enn det har gjort de siste 20 årene, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Hanne Bjurstrøm
Hanne Bjurstrøm Vis mer

Vi vet at Norge er et av verdens mest likestilte land. Likevel jobber mange kvinner deltid, med lav inntekt og med tilhørende lav pensjon. Kvinner som jobber fulltid, tjener i snitt 87 prosent av det menn tjener, hovedsakelig fordi kvinner jobber i offentlig sektor og i jobber med lavere lønn. Samtidig har norske kvinner høyere utdanning enn norske menn, og de oppnår bedre akademiske resultater.

Til tross for dette tilpasser kvinner i stor grad sitt yrkesliv til familien og til de omsorgsoppgavene den fører med seg.

Dette er grunnen til at jeg har valgt å bruke 8. mars i år til å fremme viktigheten av fedrekvoten. Ikke på grunn av fedrene i seg selv, men fordi fedres bruk av kvoten vil tjene kvinners stilling i det norske arbeidslivet, og i det norske samfunnet.

Det er viktig å snakke om denne kvoten, både fordi vi er i et valgår og fordi det nylig ble en ny runde rabalder rundt tredelingen av foreldrepermisjonen i lys av KrF-topp Ida Lindtveit Røses ønske om å skrote tredelingen.

Jeg mener skepsisen er misforstått, og at den vil være skadelig for likestillingspolitikken dersom den blir satt ut i praksis. La meg først minne om hva slags trender forskning har vist oss:

  • Menn og kvinner med høyere utdanning ser ut til å følge hverandre lønns- og karrieremessig frem til de får barn. Da skjer det noe. Fedres lønns- og karriereutvikling går raskere og gir mer uttelling enn for mødre, slik at forskjellen mellom kvinner og menn øker.
  • Selv om likedeling er idealet, kan realiteten bli at fars lønn og karriere setter premissene.
  • Mønstre for arbeidsdeling i hjemmet og omsorgsansvar fester seg ofte i en tidlig fase av familielivet.

Verdens mest likestilte land har altså noen store utfordringer som det har vist seg vanskelig å få gjort noe med. Utviklingen beveger seg i riktig retning, men med museskritt.

Dette var noe av bakgrunnen for at det regjeringsoppnevnte Ellingsæter- utvalget i 2017 enstemmig gikk inn for en todeling av foreldrepermisjonen. Forsalget ble støttet av blant annet ombudet og NHO, og representerer et nytt og offensivt virkemiddel i likestillings- og familiepolitikken. Etter voldsomme protester, ble ikke forslaget gjennomført. Året etter innførte imidlertid Norge en tredeling av foreldrepermisjonen.

Det er likevel blitt skapt et inntrykk av at kvoten er uønsket, til tross for at undersøkelser viser det motsatte I NAVs foreldrepengeundersøkelse fra 2017, svarte 89 prosent av fedrene, og 83 prosent av mødrene, at de syntes det skulle være en fedrekvote. Hvor lang denne burde være varierte mellom kjønnene, og det var store variasjoner i synet på dette innad i gruppen fedre og mødre. Det var imidlertid entydig at en ønsket en fedrekvote som var lengre enn de ti ukene som var regelen i 2017.

Støtten til fedrekvoten har ikke stanset debattene, blant annet gjennom emneknaggen #Permisjonsopprøret2019 og lignende engasjementer.

Ett av argumentene mot tredelingen er at den bryter med nasjonale ammeråd. Det forundrer meg. Dagens ordning gjør det nemlig fullt mulig for norske kvinner å følge disse rådene, som går ut på å fullamme barnet i seks måneder.

I dag er det slik at tre av fire mødre har avviklet fullamming når barnet er fem måneder. Selv om få mødre fullammer barnet lengre enn dette, er det et viktig prinsipp at ordningen ikke hindrer de som ønsker det å amme lengre. Tar mor sin kvote og fellesdelen, kan hun fullamme barnet i 37 uker - om lag ni måneder. Dagens ordning med lønnet ammefri er lovfestet og gjelder i hele arbeidslivet.

Et annet argument er at det ikke kan påvises en direkte sammenheng mellom den og mer likestilling i hjemmet. Det er helt riktig at vi ikke har noen slik entydig dokumentasjon. I tillegg til at slike effekter av ett enkelt tiltak er vanskelig å studere og påvise, har dagens fedrekvote bare virket i noen år. Det vi derimot vet, er at det aldri har vært så mange fedre som tok ut fedrekvoten som i 2020. Tall fra SSB fra 2017 viser dessuten at arbeidstiden for småbarnsmødre øker, mens den går ned for fedre. Særlig småbarnsfedre.

Dette er data fra før vi fikk en tredeling av foreldrepermisjonen. Det må likevel kunne legges til grunn at den norske fedrekvoten, og dens forutsetning om far som en reell omsorgsperson, er sterkt medvirkende til denne utviklingen. Kvoten gir også norske fedre et godt kort på hånden i møte med arbeidsgivere som, bevisst eller ubevisst, ikke fremstår særlig entusiastiske i troen på at likestilling også har innvirkning på arbeidskraften.

Vi nærmer oss et valg. I tillegg til KrF, tok også krefter i Høyre til orde for at tredelingen bør skrotes i etterkant av utvidelsen. Da fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker i 2014, førte det til tilsvarende reduksjon i fedres uttak av permisjonen. Det er ingen grunn til å tro at det samme ikke vil skje nå. Det vil både være et vesentlig tilbakeslag for norsk likestillingspolitikk, og det vil være en brems for den positive utviklingen vi ser i småbarnsmødres yrkesdeltakelse.

Det er viktig at denne ordningen får virke over tid. Da vil den forhåpentligvis bidra til at arbeidet med å tette inntekts- og pensjonsgapet mellom kvinner og menn i Norge går litt raskere enn det har gjort de siste 20 årene.

SETTER REKORD: Ole Morten Knudsen tok med seg to kamerater i pappapermisjon på bæreseleballett, og vips hadde de, ifølge dem selv, satt norgesrekord: - Aldri før har det vært flere menn enn kvinner på timen. Video: Knudsen Vis mer

I den offentlige debatten kan man få inntrykk av at de politikerne som ønsker å reversere ordningen har bred støtte blant småbarnsforeldre, ikke minst mødrene. Det er helt i orden å både være i mot ordningen og uttrykke sin misnøye rundt den. Likevel er ikke min oppfatning at motstanden deles av flertallet av foreldrene.

Kjære kvinner: Fedrekvoten er et viktig våpen for likestilling i arbeidslivet, og den må ikke tas for gitt. Nå må støttespillerne på banen. Det er nemlig disse stemmene myndighetene trenger å høre i tiden fremover.

God 8. mars!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer