DEBATT

Sanksjonsloven

Bør innføre norsk Magnitskij-mekanisme

Hvorfor er såkalte Magnitskij-sanksjoner blitt et av de viktigste redskaper for menneskerettigheter internasjonalt, og hvorfor henger Norge etter i utviklingen?

ETTER HAN DØDE: Det uvanlige ved historien om den russiske revisoren Sergej Magnitskij var det som hendte etter at han døde, skriver innsenderen. Foto: Misha Japaridze / AP / NTB
ETTER HAN DØDE: Det uvanlige ved historien om den russiske revisoren Sergej Magnitskij var det som hendte etter at han døde, skriver innsenderen. Foto: Misha Japaridze / AP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Mandag diskuterte Stortinget regjeringens forslag til en ny sanksjonslov. Med unntak av Fremskrittspartiet, støttet alle partier innføringen av menneskerettighetssanksjoner.

I 2009 ble en russisk revisor mishandlet til døde i et fengsel i Moskva. Sergei Magnitskij hadde avslørt at en gruppe politifolk, ansatte på skattekontor og kriminelle hadde svindlet den russiske staten for om lag to milliarder norske kroner. Da han gikk til politiet med dokumentasjonen, ble han arrestert av tjenestemennene han hadde anmeldt.

Verken svindelen eller drapet på varsleren havnet foran domstolene. Mange år senere ble Russland dømt for drapet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), men gjerningsmennene gikk fri. Byttet fra svindelen begynte raskt å vandre. Blodpengene havnet i Storbritannia, Sveits og Danmark, blant annet.

Et typisk trekk ved menneskerettighetsbrudd i vår tid er at grove forbrytelser går hånd i hånd med økonomisk kriminalitet. Korrupsjon og menneskerettigheter henger sammen. Stjålne penger fra stater med svakt rettsvesen vaskes gjennom skatteparadiser eller vestlige banker og saltes ned i trygghet i Vesten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer