Norsk landbruks- og matpolitikk er klimapolitikk fra bakvendtland. Dagbladet har kartlagt prisene på et utvalg kjøtt- og meieriprodukter, og sammenliknet dem med plantebaserte alternativer med lavere klimagassutslipp.
Resultat er som ventet: Det er veldig ofte dyrere å kjøpe vegetariske og veganske alternativer. Noen ganger kan det faktisk være over dobbelt så dyrt.
Det er på ingen måte tilfeldig. Tvert imot er det villet politikk. Det handler om at de store milliardene fra jordbruksstøtten først og fremst går til produksjon av rødt kjøtt og melk.
Det finnes ikke måte på hvor mye det provoserer enkelte, men de faglige anbefalingene er likevel tydelige: Vi bør spise mindre kjøtt. Både for å kutte utslipp og bedre helsa vår.
Jordbruket står for ni prosent av Norges utslipp, men det er uten å regne med alt vi importerer for å fôre dyra. Jordbruket betaler heller ingenting for å slippe ut CO₂, slik alle andre næringer i Norge må gjøre.
For helsa vår betyr det å fråtse i rødt kjøtt økt fare for kreft og hjerte- og karsykdommer.
I gjennomsnitt spiser hver nordmann over 40 kg rødt kjøtt i løpet av et år. Det betyr rundt 750 gram per uke og femti prosent mer enn det som er de offisielle kostrådene i Norge.
Om du velger å følge kostrådene er selvsagt opp til deg. Men det gir ingen mening at staten aktivt motarbeider sine egne klimamål og kostråd ved å drive korttenkt landbrukspolitikk.
I 2019 inngikk Solberg-regjeringen en klimaavtale med bøndene. I den står det at regjeringen vil arbeide for å endre matforbruket i befolkningen slik at det blir i tråd med kostrådene. I klartekst betyr det at regjeringen skal få oss til å spise mindre kjøtt og mer grønnsaker.
Den avtalen ser nå ut til å ligge nederst i en skuff i landbruksdepartementet. Da bøndene forhandlet seg fram til et rekordgodt jordbruksoppgjør på 10,9 milliarder var det lite å spore av klimaplanen der.
Fortsatt vil de store pengene gå til å subsidiere produksjon av rødt kjøtt. Da vil prisforskjellene mellom plantebaserte og animalske produkter bare fortsette fordi sistnevnte får en urettferdig konkurransefordel sponset av staten.
Nei, du bør ikke gå rundt med «kjøttskam». Men politikerne som ikke gjør noe med prisforskjellene bør det.