DEBATT

Skole og belønning

Bør skolen dyrke eliten?

Sliter du med utviklingsforstyrrelse, psykososiale utfordringer eller foretrekker et annet arbeidsformat er det bare å forberede deg på noen tunge år i skolen.

ULIKE MEKANISMER: Samfunnet har ulike mekanismer som dyrker en representativ elite. Spørsmålet er om en nøytral allmenn utdanningsinstitusjon skal ha det samme formålet. Og hva blir i så fall konsekvensene? spør artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock
ULIKE MEKANISMER: Samfunnet har ulike mekanismer som dyrker en representativ elite. Spørsmålet er om en nøytral allmenn utdanningsinstitusjon skal ha det samme formålet. Og hva blir i så fall konsekvensene? spør artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I siste tids debatt om pengeutdeling som belønning i skolen, er det grunn til å stusse over uttalelsene til Unge Høyre-leder Ola Svenneby og FpU-leder Andreas Brännstrøm. Begge gir uttrykk for å stille seg utelukkende positive til pengepremier som belønning. Det kan virke som om de mangler et helhetlig perspektiv på saken.

Det er forutsigbar retorikk for å markere et av grunnprinsippene til deres partipolitiske side – individuell frihet – uten å forstå enkeltsituasjonen.

VERDIFULLT: To slike skrin med det som trolig er mellom 200 og 300 000 ble resultatet av skoleturen. Video: Feda Skole Vis mer

Med samme ukritiske tilnærming og tynne logikk ville det vært det samme som at barnehager kjøper inn leker for å premiere barna som lærer å gå eller snakke først. Dyrking av forskjeller og eliter er et typisk kjennetegn for sosiale miljøer der polariseringen er sterk. Konkurranse kan være givende, men belønning krever varsomhet med tanke på hvem som deler den ut. Selv om det er ment positivt kan det ha negative konsekvenser.

Evolusjonært og kulturelt er det elitene i samfunnet som blir naturlig belønnet. Den beste ingeniøren blir forfremmet og får høyere lønn. Den beste fotballspilleren får plass på landslaget og mottar størst anerkjennelse. Det samme gjelder den som innfrir kriteriene for skjønnhet og sosiale egenskaper. Samfunnet har ulike mekanismer som dyrker en representativ elite. Spørsmålet er om en nøytral allmenn utdanningsinstitusjon skal ha det samme formålet. Og hva blir i så fall konsekvensene?

I dette tilfellet har skolen valgt å vektlegge resultatet til elevene med de beste karakterene. Vil pengepremier ha en positiv effekt på den som får belønningen? Og motiverer det de andre elevene til å oppnå det samme? Eller skaper det negative konsekvenser i form av motsetninger i studiemiljøet ved at enkeltelever utgjør en elite? Er det da de positive eller negative konsekvensene som står sterkest?

Det handler om etikken og effekten av handlingen. Skolen skal reflektere allmennheten og bidra til mer enn å bare dyrke gode karakterer. Resultater er en viktig del av skolens oppgaver, men det er også en viktig arena for sosialisering. Det er her vi lærer å omgås andre og hva som er sosial etikette. Det er også en forberedelse på arbeidslivet. Ved å gi penger til elever med toppkarakterer gir skolen uttrykk for at disse elevene er skolens viktigste satsingsgruppe.

Da er det naturlig å reflektere over om det er rettferdig. Er det slik at de med best karakterer jobber hardest og bruker mest tid på faglig utvikling? Det er vanskelig å si. Det jeg vet er at skolen representerer et spesifikt studieformat og at den mest tilpasningsdyktige ligger et langt steg foran de andre. Det er som å være turist i eget hjemland. Er du derimot på den andre siden av spekteret blir det vanskeligere. Sliter du med utviklingsforstyrrelse, psykososiale utfordringer eller foretrekker et annet arbeidsformat er det bare å forberede deg på noen tunge år i akademia.

Prestasjoner på videregående er ikke et håndfast bevis på hvem som vil klare seg best i akademia og yrkeslivet. Det reflekterer bare en liten del av det. Skolens studieform er et komprimert arbeidsformat tilpasset å få flest mulig igjennom med begrensede ressurser. En kompromissløsning rett og slett.

Økonomisk sett gir det mening, men det er ikke den beste løsningen og det gjør at mange sliter med å innrette seg. Det er også vel så imponerende at en elev kan gå fra stryk til en middels god karakter sammenliknet med en elev som går fra fem til seks.

For å oppsummere. Har for eksempel beløpet Nydalen videregående skole utdelte en funksjon? Størrelsen tatt i betraktning er ikke tusen kroner all verdens. Det betaler verken for skolepenger til Oxford eller andre eliteskoler. Det er ikke et springbrett. Det er en symbolsk sum. Da blir spørsmålet: Oppfyller det formålet til skolen?

Jeg har stor forståelse for at det finnes elever fra begge sidene av det akademiske spekteret som på den ene siden ønsker flere meritt enn hva skolen og studieplanen kan tilby, og på den andre siden som trenger ekstra oppfølging.

Det finnes et hav av konkurranser, konferanser, kurs, masterclasses, seminarer, messer, talentutviklingsprogrammer, legater og privattimer man kan delta på for å bygge ens kompetanse. Skolen kunne derfor heller tilbudt gratis veiledning med kjennskap til disse tjenestene gjennom en egen rådgivningstjeneste. På den måten ville skolen figurert som det de faktisk er – en utøvende læringsarena som formidler kunnskap, og hver elev ville fått oppfølging direkte tilpasset elevens behov og nivå. Da unngår også skolen å komme uheldig ut med et image som kan likne trynefaktor.

All heder til de som gjør det godt på skolen! Likevel burde vi tenke nøye over hvilken rolle skolen skal ha. I dag har skolen en funksjon som en slags sidestilt «forelder» til elevene. Da er det en selvfølge å undersøke hva slags effekt det har å putte penger i lomma på elever med høye karakterer. Særlig fordi gaven ikke har en nevneverdig økonomisk funksjon, den gir bare anerkjennelse.

Derfor burde skolen ta stilling til om den opptrer partisk overfor elever som ikke har en slik belønning innen rekkevidde. Vi kan godt benytte oss av belønningsmekanismer, men da skal vi være sikre på at det ikke skaper en omvendt proporsjonal effekt med et negativt tyngdepunkt. Det er et perspektiv som har manglet i debatten. Nå minner den mest om utprøving av partipolitiske ideologier for å vise hvem som har størst muskler.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer