DEBATT

Kongsberg-drapene:

Bør være en vekker

Ruster vi ikke opp helsetilbudet i norske fengsler, risikerer vi at det som skjedde i Kongsberg ikke blir et engangstilfelle.

TENNER LYS: Statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl legger ned blomster og tenner lys under sitt besøk i Kongsberg fredag kveld i forrige uke. Fem personer ble drept og tre skadd i angrepet. Foto: Terje Bendiksby / NTB
TENNER LYS: Statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl legger ned blomster og tenner lys under sitt besøk i Kongsberg fredag kveld i forrige uke. Fem personer ble drept og tre skadd i angrepet. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Tomine T. Edvardsen
Tomine T. Edvardsen Vis mer

Hendelsen i Kongsberg aktualiserer temaet psykisk helse. Særlig må vi rette blikket mot den psykiske helsen til personer som har begått lovbrudd.

Mer enn 9 av 10 innsatte i norske fengsler viser tegn til psykiske lidelser. Samtidig opplever vi i Juss-Buss at personer blir isolert i over 20 timer i døgnet uten å få snakke med helsepersonell. Det er personer med posttraumatiske lidelser, depresjoner og panikklidelser som blir innesperret uten noen form for menneskelig kontakt.

Med dagens manglende helsetilbud i norske fengsler vil flere innsatte slippe ut sykere enn da de startet å sone. Gjennom vår daglige kontakt med innsatte hører vi om skrekktilfeller hvor fengselspraksis gjør syke personer enda sykere.

I ett tilfelle ble en innsatt isolert i tre uker som følge av et selvmordsforsøk. Verken under isolasjonen eller i ettertid, fikk vedkommende snakke med psykolog. Mange vi snakker med ønsker psykolog eller psykiater, uten å få det.

Assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, sier vi kan ha en utfordrende tid i vente dersom vi er uheldige. Reporter: Julie Tran. Video: Dagbladet TV. Vis mer

I et annet eksempel ble en psykotisk innsatt isolert i fire år i forvaring på Ila. Først da han ble overført til Dikemark for psykiatrisk behandling, ble tilstanden bedre.

Det blir ofte snakket om at norske fengsler skal virke rehabiliterende. Med dette menes at innsatte skal kunne leve normale liv etter endt soning. Det er også viktig for å unngå at den straffedømte begår ny kriminalitet. Målet for kriminalpolitikken skal være et tryggere samfunn.

Det mangelfulle helsetilbudet i norske fengsler fører oss i feil retning. Det er essensielt at bevilgningene til fengselshelsetjenesten økes og at innsatte får lettere tilgang til psykolog eller psykiater når de trenger det. Ansatte ved fengslene må få opplæring til å identifisere tegn på psykiske helseproblemer og kunnskap om hvordan håndtere personer med psykotiske anfall.

Til syvende og sist skal alle som nå sitter i fengsel ut i samfunnet igjen. Har myndighetene glemt at innsatte skal bli våre medborgere, naboer eller kollegaer når de kommer ut?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer