DEBATT
Kongsberg-drapene:
Bør være en vekker
Ruster vi ikke opp helsetilbudet i norske fengsler, risikerer vi at det som skjedde i Kongsberg ikke blir et engangstilfelle.
Hendelsen i Kongsberg aktualiserer temaet psykisk helse. Særlig må vi rette blikket mot den psykiske helsen til personer som har begått lovbrudd.
Mer enn 9 av 10 innsatte i norske fengsler viser tegn til psykiske lidelser. Samtidig opplever vi i Juss-Buss at personer blir isolert i over 20 timer i døgnet uten å få snakke med helsepersonell. Det er personer med posttraumatiske lidelser, depresjoner og panikklidelser som blir innesperret uten noen form for menneskelig kontakt.
Med dagens manglende helsetilbud i norske fengsler vil flere innsatte slippe ut sykere enn da de startet å sone. Gjennom vår daglige kontakt med innsatte hører vi om skrekktilfeller hvor fengselspraksis gjør syke personer enda sykere.
I ett tilfelle ble en innsatt isolert i tre uker som følge av et selvmordsforsøk. Verken under isolasjonen eller i ettertid, fikk vedkommende snakke med psykolog. Mange vi snakker med ønsker psykolog eller psykiater, uten å få det.
I et annet eksempel ble en psykotisk innsatt isolert i fire år i forvaring på Ila. Først da han ble overført til Dikemark for psykiatrisk behandling, ble tilstanden bedre.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
