KOMMENTARER

Aksel Braanen Sterri:

Bør vi drepe katter?

Er det umoralsk å ha katt? Katter er drapsmaskiner og truer økosystemer.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Katter er drapsmaskiner. Ifølge en forskningsartikkel publisert i Nature dreper katter mellom 1,3 og 4 milliarder fugler og 6,3 og 22,3 milliarder pattedyr hvert år. Dette er, ifølge forskerne, den fremste dødsårsaken for fugler og dyr vi mennesker kan sies å være ansvarlig for.

Bør vi bekymre oss for konsekvensene av kattenes atferd? En grunn til bekymring er at det er et onde at så mange fugler og dyr lider og drepes. Et annet problem er at kattene truer overlevelsen til hele dyrearter, som igjen kan true balansen i økosystemet.

Mange som leser dette, er nok allerede i ferd med å finne måter å bortforklare ansvaret vi har for dette. Katter må jo være katter. Vi stopper jo ikke løver fra å spise gaseller. Men det går ikke. Hvis kattene gikk løs på ungene i nabolaget, hadde vi ikke kunnet fraskrive oss ansvaret ved å si at katter er katter. Avliving ville vært resultatet uansett hvor glad du var i ditt lille rovdyr.

Kanskje kan vi si at vi mennesker ikke er ment å bli angrepet av katter, mens mus og fugler er ment å være mat for katter. Det er derfor greit at katter dreper fugler og pattedyr. Men dette er et farlig argument. Det er sant at det er naturlig for katter å jage andre dyr, men alt som er naturlig er ikke greit. Fremmedfrykt, mord og voldtekt har vært konstant til stede i menneskehetens historie. Det gjør ikke disse tingene riktig av den grunn.

Det er heller ikke slik at vi bør slå oss til ro med alt det naturlige dyr gjør. I mellomkrigstiden introduserte mennesker geiter til Santiago-øya på Galapagos. I løpet av noen tiår var geitene i ferd med å ødelegge hele det fantastiske økosystemet og truet eksistensen til sjeldne skilpadder. Geitene gjorde bare det de gjør, men når det går på bekostning av andre arter og hele økosystemer kan ikke vi fraskrive oss ansvaret.

På Galapagos valgte de en radikal løsning på problemet. De utryddet geitene én og én ved hjelp av maskingevær og helikopter til de fikk tatt knekken på de 250 000 plageåndene. Nå blomstrer livet på Santiago atter en gang.

Er dette løsningen vi bør velge for de 770 000 kattene vi har her til lands? Zoologen Peter Bøckmann er ikke helt fjern for tanken. Han mener kattene har utspilt sin rolle og at de i dag påfører unødvendig lidelse. Han anerkjenner imidlertid at det nok ville vært «upopulært å skyte alle», og at kastrering og utfasing derfor vil være å foretrekke.

Andre forskere påpeker imidlertid at katter ikke utgjør den samme faren for økosystemet i Norge som de gjør i andre land. Hvis vi legger det til grunn, er det bare lidelsen kattene påfører andre dyr, som gjenstår.

PÅ FERKSEN: Stadig vekk dukket det opp merkelige gjenstander utenfor huset. Da eierne sjekket overvåkningskameraet ble katten Jax tatt på fersken. Video: Pamela Devine via ViralHog Vis mer

Bør vi forhindre ville dyr og fuglers lidelse der vi kan? Det som taler for, er at lidelsen er ille for individet som opplever det. Hvis en forsøker å sette seg inn i dyret eller fuglens sted og spørre seg om dette er noe vi bør ta hensyn til om vi kan.

Hvis en tenker at lidelsen ikke betyr noe, burde en heller ikke bry seg om ens datter begynte å plage og drepe dyrene på samme vis som kattene gjør det, eller om en fabrikk slapp ut kjemikalier som utelukkende hadde den virkning at den påførte lidelse og død for milliarder av dyr.

Det som taler mot å ta hensyn til ville dyr og fuglers lidelse, er at det virker absurd om vi skal begynne å gripe inn i naturen for å forhindre lidelse hos ville dyr. Det er imidlertid en betydelig praktisk forskjell på å unngå å sette flere millioner rovdyr til verden som står for milliarder av drap, og det å stoppe de få løvene som er igjen fra å drepe noen gaseller.

Det er også en annen grunn til å la ville dyr være og heller fokusere på det vi selv driver med. Ville dyr, fra insekter til elefanter, står for bare fire prosent av den totale biomassen, mens mennesker og dyrene vi holder oss med, står for 96 prosent.

Vårt store moralske problem er at vi bringer stadig nye dyr inn i tilværelsen, noen av dem som kompanjonger, men de aller fleste for at vi skal spise dem. Direkte og indirekte fører dette til utryddelsen av ville dyr og uberørt natur. De mange milliardene liv katten tar, er dessverre bare en brøkdel av elendigheten vi påfører andre skapninger.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer