Det kan virke som om uttrykket skam har fått en renessanse de siste par åra.
Flyskam. Coronaskam. VM-skam. Kjøttskam. Eksemplene på «skammer» som har vært i media sitt søkelys er mange.
Debatter om skam inntreffer ofte gjennom at enkelte grupper - for eksempel tilknyttet miljøbevegelsen - trekker fram problematiske aspekter av Ola- og Kari Nordmann sitt etablerte levesett.
Måtehold i kjøttkonsum, måtehold i flyreiser, måtehold, måtehold og atter måtehold.

- Jeg er livredd julenissen
Kan ikke vanlige folk spise biff og fly til Dubrovnik uten at «Grønn Grønnesen» skal stikke nebbet sitt i det?
Denne tankerekken, som ofte eksisterer i kommentarfeltene til Aftenpostens Si ;D-spalte, i talestrømmen til politikere fra Fremskrittspartiet og, generelt, i den norske folkesjelen, forteller oss noe om hvem vi nordmenn er.
Vi er ansvarlige folk, bryr oss om hverandre og de fattige, er glad i vintersport, og har et komplisert forhold til skam.

Derfor er Anne Lene (43) utro
Skam er tross alt destruktivt, lite konstruktivt og generelt kjipt. Hvorfor føle skam når man heller kan føle glede?
Jeg tror imidlertid, noe kontrært til ovennevnte resonnementer, at skam er undervurdert, og at skammen både har nyttige og sunne aspekter ved seg.
Dette til tross for at jeg er enig i at glede er en foretrukken følelse.
Hvorfor er skam undervurdert? Min forståelse av denne følelsen er at skam er en korrigerende følelse, som man føler når man avviker fra en etablert norm eller sannhet.
Eller sagt på barnespråk: Man skammer seg fordi man vet at man har gjort noe galt.
Hva er så «galt» i denne forståelsen? Dette spørsmålet er vesentlig siden forståelsen av rett og galt er komplisert, og varierer mellom kulturer og tidsperioder.
I noen kulturer er det skambelagt å være tiltrukket av noen av samme kjønn. I andre føler man skam knyttet til utseende, karakterer og antall kudos på Strava-joggeturer.
Bør man skamme seg over dette? Forhold som er tett sammenknyttet med hvem man dypest sett er som menneske. Jeg mener nei. Rop ut hvis du er uenig.

Jehovas vitner-leder angret alt
En alternativ form for skam - min personlige favoritt - er mer nyttig og sunn. Skam basert på hva man gjør.
I noen tilfeller er skam synonymt med noe så grunnleggende som å ikke lukke øynene. Igjen: Rop ut hvis du er uenig.
Det er imidlertid ikke realistisk å leve et plettfritt liv hvor man ikke har noen grunner for å skamme seg.

Bør skamme seg
Dette er enten umulig, eller i beste fall, ubeskrivelig pinefullt i lengden.
Innenfor dette synet på skam er det heldigvis også rom for hykleri, og at man ikke lever opp til sine egne idealer eller lever som man preker.
Det er vanlig og ikke noe å skamme seg over. Det viktigste er at man prøver, og ikke fornekter at valgene man tar har konsekvenser.
Poenget med dette innlegget er å slå et slag for skam som en form for bevisstgjøring.

Nøster opp livets kode
Ut av asken av skammen stiger bevisstgjøringen majestetisk som Fugl Føniks, og ut av bevisstgjøringen, handling og endring.
Hvis vi aldri tør å smake på følelsen av skam når handlingene våre har negative konsekvenser for dem rundt oss og ikke er strengt nødvendige for oss selv, risikerer vi å bli et skamløst folk.