Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Bosman-spillere på benken

En trussel om å sette fotballspillere på benken eller endog ut av A-laget under kontraktsforhandlinger er et virkemiddel som ikke kan aksepteres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere tippeligaklubber har varslet at en rekke av spillerne kan vente seg et lengre opphold på benken hvis de ikke forlenger sine spillerkontrakter med klubbene. Slik opptreden fra en arbeidsgiver overfor en arbeidstaker er et åpenbart brudd på arbeidsmiljølovens regler.

Klubbene forsvarer sin opptreden ved å vise til betydningen av å ha et lag med motiverte spillere som klubben kan bygge videre på. Vi lar oss ikke overbevise av slike påstander, og tar for gitt at det hovedsakelig er økonomiske motiver som ligger bak truslene om benkplassering.

Forklaringen ligger i Bosman-dommen. I det øyeblikk spillernes kontrakter løper ut, kan de gå vederlagsfritt til en ny klubb. Er spilleren derimot under kontrakt, må en eventuell ny klubb betale et overgangsvederlag. Slik utviklingen har vært de siste årene, utgjør overgangssummene en betydelig inntektskilde for klubber. I sin grådighet sender klubbene nå spillere på benken inntil de «tar til fornuft» og aksepterer en forlengelse.

Kontrakt Når en spiller inngår en ansettelseskontrakt med en klubb, oppstår rettigheter og plikter for begge avtaleparter. Klubben får en lønnsplikt. Spilleren på sin side får en arbeidsplikt, og en arbeidsrett. Dette betyr naturligvis ikke at spilleren kan kreve å få spille på førstelaget i den klubb han er ansatt i. Betydningen av retten til å arbeide er at en spiller som er kvalifisert for en plass på førstelaget, også har en rett til å spille på dette laget. Settes han på benken eller nedgraderes til et dårligere lag av grunner som ikke er knyttet opp til hans faglige prestasjoner som fotballspiller, representerer dette et brudd på spillerkontrakten og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Selvsagt kan treneren også begrunne sine spillervalg ut fra taktiske disposisjoner, for eksempel på grunnlag av det lag klubben skal møte i neste kamp. Men spillerens nektelse med hensyn til å skrive under på en forlengelse av kontrakten er et fullstendig irrelevant hensyn i denne sammenheng, og konsekvensen er mislighold av ansettelseskontrakten fra klubbens side.

Vesentlig

Kontraktsbruddet er av vesentlig karakter, og spilleren kan dermed heve avtalen med umiddelbar virkning. Avtalen må anses som annullert. Spilleren er fri fra sine forpliktelser, og klubben kan ikke hindre ham fra umiddelbart å forlate klubben som Bosman-spiller, heller ikke ved å nekte å utstede spillerlisens under henvisning til kontrakten.

Klubbene hevder at spillerne spekulerer i å bli Bosman-spiller, men glemmer at enhver arbeidstaker har rett til selv å velge sin arbeidsgiver. At en spiller ikke ønsker å forlenge kontrakten fordi dette kan øke muligheten for overgang til en annen klubb, kan være både fornuftig og rimelig.

Det er forståelig dersom spilleren i en slik situasjon likevel ender opp med å forlenge kontrakten. Det er naturligvis både irriterende og kjedelig å bli satt på sidelinjen, men langt viktigere er at spilleren på denne måten mister anledningen til å få markedsført seg selv og sitt produkt. Muligheten for klubbskifte reduseres dermed i betydelig grad.

Kortvarig

En forlengelse av kontrakten under trussel om å bli satt ut av laget kan imidlertid være en kortvarig glede for klubben. Hvor spilleren trues med benken, men bøyer seg for presset og forlenger kontrakten, kan kontraktsinngåelsen rammes av avtalelovens ugyldighetsregler. Det er ikke tvilsomt at spilleren er i en tvangsmessig situasjon når han undertegner og at dette skjer mot hans vilje. Avtalen kan dermed bli ugyldig på grunn av tvang, og spilleren vil kunne være fri - igjen.

Vi har forståelse for at samtlige norske tippeligaklubber ønsker å beholde sine beste spillere. Forhandlingene om ny kontrakt må imidlertid skje på redelig vis. En trussel om å sette spilleren på benken eller endog ut av A-laget er rett og slett et virkemiddel som ikke kan aksepteres. Og hvis formålet ikke er å styrke laget, men å kunne snu seg rundt og selge spilleren videre, er dette desto verre.

Hele Norges coronakart