KOMMENTARER

Oljepolitikk og regjeringssonderinger:

Brannfakler med LED-lys

Oljepolitikken er den vanskeligste saken i regjeringssonderingene. Uenighetene er likevel ikke større enn at hvis det havarerer, er det fordi noen ser seg tjent med å mislykkes.

SONDERINGENE FORTSETTER: Audun Lysbakken (SV), Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fortsetter regjeringssonderingene i Hurdal tirsdag. Foto: Torstein Bøe / NTB
SONDERINGENE FORTSETTER: Audun Lysbakken (SV), Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fortsetter regjeringssonderingene i Hurdal tirsdag. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Sonderingene på Hurdalssjøen hotell og spa trekker ut. Såpass seigt er det at Ap’s nestleder Bjørnar Skjæran mandag ettermiddag fikk tid til en runde biljard med seg selv. Han ble fanget av NTBs videofotograf fra gressplenen utafor, som sammen med resten av pressen er plassert på behørig avstand fra politisk spill - og annet spill - innafor veggene.

Oljepolitikken får ta mye av skylda for at dagene går uten en avklaring i Hurdal. En god illustrasjon på hvor betent saken er fikk vi i forrige uke gjennom utspill fra LO-toppen, sjefen i Fellesforbundet, Jørn Eggum. Han serverte for sikkerhets skyld utspillet ikke bare én, men to ganger – først til oss i Dagbladet, og så til Dagsavisen.

Oppsummert var budskapet slik: SV har ikke greie på oljepolitikk, og det vil være helt uaktuelt å gi dem gjennomslag i regjering på dette området.

Litt kinkig, når SV klart og tydelig har sagt at de er avhengig av nettopp slike gjennomslag for å kunne gå i regjering.

FERSKES: Mens sonderingene pågikk i et naborom, sto Aps nestleder Bjørnar Skjæran og spilte biljard med seg selv på Hurdalsjøen Hotell. Vis mer

Like oppsiktsvekkende som den bevisste provokasjonen mot SV, er at utspillet også rammer Ap-leder Jonas Gahr Støre. Ikke bare vanskeliggjør det jobben hans med å sy sammen en politikk for en trepartiregjering, det er også helt andre toner enn de Støre selv slapp ut om oljepolitikken i løpet av valgkampen.

I et lengre intervju i Dagbladets valgbod på Eidsvolds plass rett før valget sa Støre at han ikke så for seg at det «åpnes store, nye leteområder i havområder langt unna», men at det vil skje «leting i forbindelse med felt som allerede eksisterer der ute på sokkelen».

Ap har seinere understreket i ulike sammenhenger at dette ikke helt utelukker såkalte nummererte konsesjonsrunder i oljepolitikken (leting i nye områder). Signalet til Støre var likevel ikke til å ta feil av. Det var et standpunkt som gikk langt i retning av en innstramming, med hovedvekt på leting etter olje der oljebransjen allerede er til stede med infrastruktur fra før. Det kunne til og med tolkes som en innskrenking av letingen som foregår i modne områder, til leting «i forbindelse med felt som allerede eksisterer».

I Dagbladets valgbod presenterte Støre faktisk et kompromiss som SV nå i sonderingene vil kunne akseptere. Hvis tilbudet fortsatt står.

Vi hørte ikke noe fra Jørn Eggum om Støres oljeutspill i valgkampen. Støres lovnader overfor velgerne må uansett gi sterkere føringer inn i sonderingene enn Eggums markeringer i etterkant. Avstanden i retorikk mellom Støre og Eggum illustrerer uansett noe vesentlig, i og med at begge må ta utgangspunkt i det samme partiprogrammet: Det er mulig for de tre partiene, med Ap som avgjørende vippepunkt i midten, å bli enige om et oljekompromiss. Spørsmålet er bare om aktørene vil la det skje.

Oljepolitikken står i en særstilling i forhandlingene. Det er ikke fordi den teknisk sett er unikt vanskelig. Oljepolitikken står i en særstilling fordi den er blitt en symbolsak, hvor et dårlig forhandlingsresultat raskt vil kunne bli utnyttet av politiske motstandere.

Det skygger for det faktum at oljepolitikken også er fleksibel, og lar seg bøye og tøye slik at den kan bære gjennom en forhandlingsprosess. Det er egentlig ikke noe vanskeligere å finne et kompromiss her, enn i for eksempel avgiftspolitikken. På samme måte som i oljepolitikken er Sp, Ap og SV uenige om hvordan CO2-avgifter skal innføres og fordeles i ulike sektorer.

Diskusjonen om høyere bensinpris er minst like brennbar som oljeleting, men her virker partene mindre innstilt på å skape intern konflikt - selv om løsningen også her må bli et kompromiss. Sp er mot avgiftsøkning, mens Ap på foreløpig ukjent vis vil differensiere avgiftene slik at distriktene kommer godt ut av det. SV har en egen modell. Det ligger i kortene at en løsning i nærheten av den Ap foreslår, vil kunne virke samlende.

Brannfaklene i denne oljedebatten har dessuten et litt kunstig skjær, det er som om de er laget med LED-lys. Leting i umodne områder er langt på vei uinteressant for de store oljeselskapene. Før valget gjorde Equinor det kjent at de ikke ser så stor verdi i leting i disse områdene. Jørn Eggum i Fellesforbundet virker mer oppsatt på oljeleting enn Norges største oljeselskap.

Et oljekompromiss kan dessuten krydres med flere elementer. En ny regjering vil ganske sikkert gjennomføre en helhetlig gjennomgang av petroleumspolitikken, og da kan skattesystemet, utslippskrav og andre vilkår være elementer som skrur en enighet på plass.

Oljepolitikken er den vanskeligste saken for Sp, Ap og SV å bli enige om. Fakta i saken viser likevel at det bør være fullt mulig å bli enige. Hvis det ikke går, er det ikke mulig å skylde på at oljepolitikken i seg selv var et uoverstigelig hinder på vei mot flertallsregjering. Da vil det være fordi noen har sett seg tjent med å mislykkes.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer