DEBATT

Atomvåpen

Brett opp skjorteermene, statsminister!

Nå trenger folk å høre at landets statsminister og regjeringen er på saken. At de vil gjøre alt i sin makt for å bli kvitt atomvåpentrusselen, og ikke vil gi seg uansett hvor vanskelig det blir.

ATOMVÅPEN: Russland har raslet med atomsablene. Skribentene mener Norge både kan være en lojal NATO-alliert, støtte Ukraina og gjøre en troverdig innsats for kjernefysisk nedrustning. Foto: AP/NTB
ATOMVÅPEN: Russland har raslet med atomsablene. Skribentene mener Norge både kan være en lojal NATO-alliert, støtte Ukraina og gjøre en troverdig innsats for kjernefysisk nedrustning. Foto: AP/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Blir du ukomfortabel av at menneskehetens skjebne hviler i hendene på en mann som Putin? Av å klamre deg til håpet om at han ikke blir så irrasjonell at han beordrer bruk av atomvåpen? Venn deg til den følelsen, for dette er vår usikre framtid. Jonas Gahr Støre må brette opp skjorteermene og gjøre Norge til en seriøs og visjonær aktør for kjernefysisk nedrustning igjen.

Verdensordenen bygget på fem ansvarlige atommakter er historie etter at Russland, i ly av trusler om bruk av atomvåpen, har ført en grusom angrepskrig i Ukraina og annektert store områder. Om kjernefysisk avskrekking noen gang har skapt stabilitet, er ikke det lenger tilfelle. Atomvåpen vil imidlertid fortsette å gjøre det mulig for Putin og andre brutale diktatorer å tviholde på makt, drive utpressing og invadere svakere stater.

Før eller senere vil det ende med at atomvåpen blir brukt. Selv om bare ett atomvåpen detoneres i Ukraina, vil resultatet bli ufattelige menneskelig lidelser, panikk, masseflukt i Europa og økonomisk krise.

Hvordan har vi havnet her? Putin har det hele og fulle ansvar for sine handlinger. Men atomvåpnene han kan bruke som brekkstang, har Russland uforstyrret kunnet fortsette å besitte og utvikle fordi andre land har lagt til rette for det. I FN har USA, Storbritannia og Frankrike stått side om side med Russland og Kina for å opprettholde kjernefysisk avskrekking som sikkerhetssystem og atomvåpen som lovlige og legitime våpen. I oktober 2021 holdt disse fem atomvåpenstatene sågar et felles innlegg der de kritiserte FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Dessverre har flere av deres allierte også støttet opp om at atomvåpen skal fortsette å være lovlige og legitime. Også Norge, som håper kjernefysisk avskrekking vil gi trygghet.

Men kjernefysisk avskrekking gir falsk trygghet. Atomvåpenarsenalene til stater med rasjonelle ledere vil kanskje noen ganger, men ikke alltid, kunne avskrekke en desperat diktator fra å trykke på knappen. Ingen kan forutse eller kontrollere hvordan en kritisk situasjon kan eskalere. Derfor finnes det nå ingen farligere strategi enn å fortsette å satse på mer kjernefysisk avskrekking for å møte den risiko som den kjernefysiske avskrekkingen selv skaper. Det blir å aktivt legge vår skjebne i hendene på menn som Putin.

Den eneste realistiske løsningen er å jobbe for kjernefysisk nedrustning. Framdrift er mulig, med politisk vilje. Vi må styrke tabuet mot bruk av atomvåpen og spre kunnskap om hvorfor kjernefysisk avskrekking skaper mer risiko enn sikkerhet. Det var målet med det såkalte humanitære initiativet som Norge startet da Støre og Espen Barth Eide var utenriksministre under den forrige rødgrønne regjeringen. Aldri har Norge hatt en tydeligere stemme om kjernefysisk nedrustning enn i den perioden.

Regjeringen vår må innse at det er mulig å oppfylle tre ønsker på én gang: Norge kan både være en lojal NATO-alliert, støtte Ukraina, og gjøre en troverdig innsats for kjernefysisk nedrustning. Det synes å være en oppfatning i NATO om at medlemsland som vil styrke tabuet mot bruk av atomvåpen sender signaler til Russland om manglende samhold i alliansen. På tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen i august ønsket regjeringen derfor ikke lenger å støtte en erklæring om at atomvåpen aldri under noen omstendigheter må brukes igjen. Men alle NATO-land som er bekymret for bruk av atomvåpen burde støttet dette budskapet. Hvordan kan vi redusere risikoen for at Putin bruker atomvåpen, uten å fordømme all bruk?

Daglig synses det i media om hvorvidt Putin vil bruke atomvåpen. Det er verre enn under den kalde krigens aller mørkeste dager, og skaper angst hos barn og unge, som allerede frykter for sin framtid på grunn av klimakrisen.

Nå trenger folk å høre at landets statsminister og regjeringen er på saken. At de vil gjøre alt i sin makt for å bli kvitt atomvåpentrusselen, og ikke vil gi seg uansett hvor vanskelig det blir. Det var derfor svært skuffende at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 ikke kom med nye midler til arbeid med kjernefysisk nedrustning. Istedenfor å følge Hurdalsplattformens løfte om økt innsats, reduserte de bevilgningen til dette arbeidet betydelig, blant annet ved å kutte all støtte til organisasjoner som arbeider mot atomvåpen. Det må Stortinget rette opp i.

Men regjeringen kan også gjøre en viktig innsats for kjernefysisk nedrustning som ikke koster penger. Dette kan de gjøre ved å finne tilbake til den tydelige og utålmodige stemmen fra forrige regjeringsperiode. Vi har tre forventninger:

1. Unngå å snakke om atomvåpen som noe som kan skape sikkerhet. Det legitimerer også Putins atomvåpen.

2. Ønsk forbudstraktaten velkommen, selv om Norge ikke vil slutte seg til den ennå. Traktaten er en viktig plattform for andre land og organisasjoner som presser på for kjernefysisk nedrustning.

3. Front kravet om at alle atomvåpenstater – både de som er våre fiender og de som er våre venner – må ruste ned. Arbeid i NATO for å få våre allierte atomvåpenstater - USA, Storbritannia og Frankrike - til å gå foran og signalisere vilje til å forhandle om nedrustning hvis andre atomvåpenstater også gjør det.

I en tale 26. september kom FNs generalsekretær António Guterres med en bønn: «Atomvåpen gir ingen sikkerhet – bare blodbad og kaos. Å avskaffe dem ville være den største gave vi kan gi framtidige generasjoner. Jeg oppfordrer alle stater til å benytte alle veier til dialog, diplomati og forhandlinger for å dempe spenninger, redusere risiko og avskaffe atomvåpentrusselen».

Hører du ham, Jonas?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer