DEBATT

Munchmuseet:

Bringer verden til Oslo

Nå kan vi ikke bare låne ut Munch, som er ettertraktet over hele verden, men vi kan låne og vise kunst tilbake. Nye Munch betyr at vi kan få oppleve de største kunstnerne i verden her hjemme hos oss selv.

NYE MULIGHETER: I det nye museet vil mer enn 150 Munch-verk – inkludert de største og mest kjente – vises permanent. Det nye museet åpner helt nye muligheter for samarbeidet med internasjonale museer, skriver innsenderne. Her fra toppen av bygget med utsikt over Bjørvika i bakgrunnen. Foto: Torstein Bøe / NTB
NYE MULIGHETER: I det nye museet vil mer enn 150 Munch-verk – inkludert de største og mest kjente – vises permanent. Det nye museet åpner helt nye muligheter for samarbeidet med internasjonale museer, skriver innsenderne. Her fra toppen av bygget med utsikt over Bjørvika i bakgrunnen. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Nå åpner MUNCH dørene – for folk fra hele Oslo, hele Norge og hele verden. Det er et museum i den internasjonale toppklassen, som er kunstskatten Edvard Munch etterlot seg verdig.

MUNCH: Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen mener at åpningen av nye Munch er med på å løfte Oslo som en kulturdestinasjon. Reporter: Magnus Paus. Video: Magnus Paus / Dagbladet TV Vis mer

Det finnes dem som tror at det drysser statlige milliarder over Oslo, og at det er derfor vi kan bygge kulturbygg som MUNCH. Det stemmer ikke. MUNCH, i likhet med Deichmans nye hovedbibliotek, er eid, bygget og driftet av Oslo kommune. De statlige tilskuddene til dette bygget utgjør en liten del av den totale regningen.

Vi som bor i Oslo er så heldige at vi eier 26 000 kunstverk av Edvard Munch. Det er en enorm samling, og en enorm forpliktelse.

Edvard Munch måtte sikre kunsten sin da tyskerne inntok landet. Han ville ikke testamentere den til staten som var ledet av Quisling og hans medsammensvorne. Løsningen ble å testamentere hele samlingen til Oslo kommune. Slik kunne ikke de tyske okkupantene beslaglegge kunsten.

Munch ønsket at det skulle bygges et museum for kunsten, men arbeidet var på ingen måte klart før han døde i 1944. Da Aker kommune ble slått sammen med Oslo i 1948 fulgte kunstsamler Rolf Stenersens samling med enda flere verk av Munch, men også en bred samling moderne kunst.

Slik endte Oslo kommune opp som eier av en gigantisk kunstsamling i verdensklasse. Vi fikk også mange år med debatt om hva slags museum vi skulle bygge, og hvor det skulle ligge.

Munchmuseets historie er kompleks og omdiskutert. Den inneholder dragkamp mellom østkant og vestkant, politiske hestehandler og høy temperatur. Selv om nye MUNCH nå åpner er vi neppe ferdige med diskusjonene og de sterke meningene. Slik er det i viktige spørsmål som engasjerer mange. En rekke av Oslo mest ikoniske bygg har vært kraftig omdiskutert, for deretter å bli omfavnet.

Operaen er ett eksempel. Rådhuset, der vi har vår daglige arbeidsplass, et annet. Vi lever godt med at debatten fortsetter, men at vi nå får et museum som løfter fram Munchs kunst kan det ikke være tvil om.

Det nye museet har fem ganger så store utstillingslokaler som det gamle. Lyset og lufta vil gi de beste forholdene for den verdifulle og skjøre kunsten, også når den henger framme. I det nye museet vil mer enn 150 Munch-verk – inkludert de største og mest kjente – vises permanent. Det nye museet åpner helt nye muligheter for samarbeidet med internasjonale museer.

Nå kan vi ikke bare låne ut Munch, som er ettertraktet over hele verden, men vi kan låne og vise kunst tilbake. Nye Munch betyr at vi kan få oppleve de største kunstnerne i verden her hjemme hos oss selv.

Å bygge det nye museet har kostet rundt 2,7 milliarder kroner, som planlagt. Det er mye penger, men for et museum på denne størrelsen er det relativt rimelig. Oslo investerer store penger i felles møteplasser, både nytt MUNCH, det nye Deichman i Bjørvika, nye Jordal og nytt Tøyenbad. Vi tror man kan få fantastiske resultater med en nøktern innstilling.

Med unntak av et statlig tilskudd på ca. 20 prosent av byggesummen, har Oslo kommune selv finansiert hele byggekostnaden. Oslo har veldig mange viktige oppgaver å løse, og vi er nødt til å få mest mulig igjen for hver krone.

Oslo har foreløpig ikke fått statlige tilskudd til driften, noe vi har søkt om de siste åra. MUNCH ligger dermed an til å bli det eneste regionale museum av denne kvaliteten som drives uten statsstøtte.

Til tross for dette ser det ut til at en del tror at dette er nok et statlig praktbygg som tilfaller hovedstaden. Daværende kulturredaktør Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende skrev nylig at «Hovedstaden har de siste åra fått ny Opera, nytt Deichmanske bibliotek, nytt Munch-museum og nytt Nasjonalmuseum, til en sluttsum på flere milliarder kroner.

Og når staten bygger nye, nasjonale praktbygg i Oslo, må de nødvendigvis fylles med innhold og driftes forsvarlig. Slik blir «kulturkonglomeratet» i Oslo en budsjettmessig møllestein, og vil være det i mange tiår framover».

I enkelte kretser er det populært å mislike Oslo. Men det blir helt feil å bruke Deichman og Munchmuseet som eksempler på at staten prioriterer Oslo, når Oslo kommune selv har bygget disse kulturbyggene og står for driften av dem.

Med alle gaver følger en forpliktelse. Kunstgavene som Oslo har fått krever mye av oss, men gir også utrolig mye glede. Å dele Munchs fantastiske kunstnerskap med hele Oslo, hele Norge og hele verden er et privilegium og en ære. Byen vår forvalter en verdensarv, for nålevende og framtidige generasjoner.

En halv million mennesker vil ta del i denne kunstskatten hvert eneste år. Vær så god og velkommen!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer