Offiserslugar 18 pakket seg sammen rundt kvartermester Anna Bak og skjøv henne inntil veggen. Visekonstabel og kokkelærling Pål André Gustavson har fortalt til NRKs podkast Hele historien hva han tenkte da det smalt:
- Nå dør jeg momentant, eller så drukner jeg. Det her er en kamp om å overleve.

Fetteren slo tilbake
Han så skutesida bli brettet inn og klatret opp på kanten, barbeint og kledd i bare undertøyet, sammen med flere andre. Rundt dem sørget avrevne kabler for et kaos av gnister og livsfare.
137 mennesker var om bord på fregatten «KNM Helge Ingstad» da den kolliderte med tankskipet «Sola TS» og sank nær land i Hjeltefjorden. At ingen ble drept, er nesten utrolig.
«Helge Ingstad» var en av fem fregatter, de dyreste og mest avanserte fartøyene i den norske marinen, da den sank. Den 5300 tonn tunge båten var 8. november 2018 på vei fra den store Nato-øvelsen Trident Juncture. Hjeltefjorden er en viktig seilingsled inn til Bergen og dermed Sjøforsvarets hovedkvarter Haakonsvern, og ruta er ikke regnet som spesielt krevende for marinens folk. Likevel gikk nesten alt som kunne gå galt, galt denne natta.

Nå gråter halve SV
Havarikommisjonens rapport viser hvordan en kompleks vev av menneskelige, tekniske og systemiske svakheter til sammen utløste katastrofen. Besetningen trodde ikke tankskipet som kom imot dem var en båt, men en installasjon på land. De kontrollerte og kommuniserte for dårlig og holdt fast på det feilaktige situasjonsbildet. Fregatten seilte – slik militære fartøy ofte gjør – uten AIS, som ville synliggjort skipet på den kontinuerlige oversikten over kysttrafikken. Trafikksentralen på Fedje visste at fregatten var på vei inn fjorden, men informerte ikke andre skip om dette og la den ikke inn i sitt trafikkbilde. Tankskipet MT «Sola TS» hadde så mye lys på dekk at navigasjonslampa ikke var synlig, og besetningen kommuniserte dårlig med losen om bord. Da skipene kolliderte sto dørene på «Helge Ingstad» åpne, mellom det som ellers ville vært vanntette skott. Skipet kostet fire milliarder kroner før det sank, men vil koste 11-13 milliarder å erstatte.

Umulig å rette opp
Nå sitter én mann alene på tiltalebenken i tinghuset i Bergen: Vaktsjefen som hadde ansvaret for navigasjonen om bord. Han risikerer inntil fem år i fengsel. Løytnanten var 29 år da skipet sank, men jobber fremdeles i Sjøforsvaret og er uniformert i retten. Han nølte ikke, da han mandag morgen erklærte seg ikke straffskyldig. Likevel mener påtalemyndigheten altså at han skal straffes etter straffelovens paragraf 356; for ved uaktsomhet å ha forårsaket sjøskade, som lett kunne medført tap av menneskeliv.
Vaktsjefen føler seg uthengt som syndebukk og mener han blir holdt ansvarlig for et system som sviktet. Mange kolleger er enige med ham, og det er sterkt samhold blant besetningen som var på skipet. Befalets Fellesorganisasjon peker på at det tidligere var tradisjon for at det bare var kapteinen som kunne stilles til ansvar etter et skipsuhell.

Er dette monarkiets dødskramper?
- Som hovedtillitsvalgt synes jeg det er uheldig at det bare er en enkeltperson langt nede i organisasjonen som blir tiltalt, sier tillitsvalgte Per Ivar Haugen til NRK.
Han frykter at konsekvensen kan være at det blir vanskelig å få personell til å påta seg slike oppgaver i framtida.
Vaktsjefen er ikke den eneste som er blitt etterforsket for mulig straffeansvar etter ulykken. Både kapteinen og losen på tankskipet og operatøren på Kystverkets sjøtrafikksentral er vurdert straffeforfulgt, før Riksadvokaten valgte å tiltale bare vaktsjefen. Om avgjørelsen er riktig var et sentralt tema i innledningsforedragene mandag.
Statsadvokat brukte uvanlig mye tid på å argumentere for at riktig person sitter på tiltalebenken i denne saken.

Ikke som på TV
- Tiltalen er en logisk og nøktern konsekvens av at han som øverste ansvarlig på bro handlet i strid med godt sjømannskap. Dette var ikke systemsvikt, men selvstendige handlinger og beslutninger. Han var uaktsom, sa Benedikte Høgseth til retten.
Vaktsjefens forsvarer slo hardt tilbake.
- Han (vaktsjefen, red.anm.) var bare et lite bidrag i hendelsesforløpet da «Helge Ingstad» kolliderte med «Sola TS», sa Christian Lundin og pekte på systemfeil.
Forsvaret har fått foretaksstraff etter ulykken, selskapet bak tankskipet har inngått forlik og flere saker er altså henlagt. Det er lett å forstå hvorfor vaktsjefen opplever det urimelig å bli stilt til ansvar alene og risikere flere års fengsel. Hvis andre hadde oppfattet situasjonen og handlet annerledes den novembernatta, kunne kollisjonen og forliset vært unngått. Men det er ikke først og fremst dette retten skal ta stilling til. Spørsmålet er ikke om andre burde tiltales, men om vaktsjefen bør straffes for det han gjorde og ikke.

Nå endres Norge
Aktoratet argumenterer for at han hadde tid og anledning til å foreta seg fare- og skadeavvergende tiltak som kunne hindret sammenstøtet.
- Kollisjonen kunne vært unngått om andre aktører gjorde som de skulle, sa forsvarer Lundin.
Han mener også en domfellelse av vaktsjefen personlig vil virke kontraproduktivt for sikkerhetsarbeidet etter ulykker og at det er systemet som må holdes ansvarlig, ikke den enkelte.
Retten skal bruke åtte uker på å behandle dette spørsmålet. Det er reelle dilemmaer knyttet til å holde én person strafferettslig ansvarlig. Men som en overlevende fra forliset sa det i nevnte NRK-podkast:
- Mamma vil vite hva som skjedde.
Det er viktig for både enkeltpersoner og samfunnet som helhet å komme til bunns i hva som skjedde. Vaktsjefen blir brutalt stilt til ansvar. Men det er også et stort ansvar å føre et skip verdt milliarder med hundrevis av mennesker om bord.

Få siste nytt!
Last ned APPEN her!