DEBATT

Netthets

Bryter Grunnloven

Politiets forebygging av straffbare ytringer er helt åpenbart i strid med grunnlovsforbudet mot forhåndskontroll.

UBEHAGELIG: Det er rimelig å anta at den politiet oppsøker for å ha framsatt en ytring, vil oppleve dette både ubehagelig og stigmatiserende, skriver kronikkforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB
UBEHAGELIG: Det er rimelig å anta at den politiet oppsøker for å ha framsatt en ytring, vil oppleve dette både ubehagelig og stigmatiserende, skriver kronikkforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I det siste har «netthets» vært utpekt som et betydelig samfunnsproblem. I forbindelse med både Sør-Vest politidistrikts «Operasjon nettroll», med sikte på å beskytte politikere fram mot stortingsvalget, og Oslo-politiets håndtering av negative ytringer om MDG-politiker Lan Marie Berg har politiet uttalt at de skal forebygge straffbare ytringer.

Det er nødvendig å se nærmere på denne praksisen i et juridisk perspektiv.

Politidirektør Benedicte Bjørnland uttaler i strategidokumentet for 2021–2025 («I forkant av kriminaliteten»): «Forebygging sparer samfunnet for økonomiske og menneskelige kostnader. (…) Forebygging er derfor politiets hovedstrategi og skal ligge til grunn for all oppgaveløsning.» Slik kriminalitetsforebygging har i lengre tid også omfattet det politiet ser som straffbare ytringer, primært trusler og såkalt hatefulle ytringer, altså ytringer som strider mot henholdsvis straffeloven §§ 263 og 185.

Politiets forebygging på ytringsfeltet har i stor grad hatt form av «forebyggende samtaler». Personer som har framsatt ytringer som politiet har vurdert som straffbare (eller kanskje bare på kanten av straffeloven), er blitt oppringt eller fått hjemmebesøk av ordensmakten. Mediene har jevnlig rapportert om slike saker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer