I det siste har «netthets» vært utpekt som et betydelig samfunnsproblem. I forbindelse med både Sør-Vest politidistrikts «Operasjon nettroll», med sikte på å beskytte politikere fram mot stortingsvalget, og Oslo-politiets håndtering av negative ytringer om MDG-politiker Lan Marie Berg har politiet uttalt at de skal forebygge straffbare ytringer.

Det er nødvendig å se nærmere på denne praksisen i et juridisk perspektiv.

Politidirektør Benedicte Bjørnland uttaler i strategidokumentet for 2021–2025 («I forkant av kriminaliteten»): «Forebygging sparer samfunnet for økonomiske og menneskelige kostnader. (…) Forebygging er derfor politiets hovedstrategi og skal ligge til grunn for all oppgaveløsning.» Slik kriminalitetsforebygging har i lengre tid også omfattet det politiet ser som straffbare ytringer, primært trusler og såkalt hatefulle ytringer, altså ytringer som strider mot henholdsvis straffeloven §§ 263 og 185.

Politiets forebygging på ytringsfeltet har i stor grad hatt form av «forebyggende samtaler». Personer som har framsatt ytringer som politiet har vurdert som straffbare (eller kanskje bare på kanten av straffeloven), er blitt oppringt eller fått hjemmebesøk av ordensmakten. Mediene har jevnlig rapportert om slike saker.