Jeg kunne ikke annet enn å undre meg. Var verden klar for nok en runde med «Sex and the City»?

Det var i alle fall det første jeg tenkte på mandag, da nyheten kom om at den over tyve år gamle suksesserien skal vekkes til live igjen, under tittelen «And Just Like That». Historien om de fire venninnene Carrie, Miranda, Charlotte og Samantha, som spradet rundt på Manhattan i Manolo Blahnik-stilletter og drakk cosmopolitans mens de diskuterte kjærlighetslivet sitt, var med på å gjøre produsenten HBO til en gigant i tv-markedet. Grunnene til dét var de samme som grunnene til å være skeptisk til planene om å lage en ny versjon: «Sex and the City» var uendelig tidstypisk.

Det var i årene rundt millenniumsskiftet, da det meste virket trygt og serieskapere kunne hengi seg til innforstått ironi og kaste fascinerte blikk inn i sin egen navle. «Sex and the City» hadde flere trekk til felles med andre samtidige suksesser som «Friends» og «Seinfeld»: Den foregikk i en liten boble der verden utenfor New York knapt eksisterte, og der velturnerte og kjappe replikker om relasjoner og sosiale normer var den fremste myntenheten.