I motsetning til hva Audun Lysbakken (Dagbladet 16. desember) påstår, finner ikke velferdstjenesteutvalget at private aktører som bidrar i velferden har «superprofitt». Utvalget kan heller ikke konkludere med at ansatte hos private aktører har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det er i det offentlige i samme sektor.
Superbløff om superprofitt
De faktiske funnene preller av hos Lysbakken, som tilsynelatende pusset budskapene før rapporten kom. Manglende superprofitt til tross, finner utvalget riktignok at mange velferdstilbydere går med overskudd. Det er ikke grunn til å slå alarm av den grunn. En privat aktør som selger tjenester til det offentlige må selvsagt tjene penger. Private bedrifter skal betale lønn, skatter og avgifter. De kan ikke gå med underskudd over lang tid.
Hva betyr det egentlig, Erna?
Gründere i velferdssektoren som lykkes og tjener penger, gjør det blant annet fordi kommunen er fornøyd med tilbudet de får sammenliknet, med hva de ville greid på egen hånd. Det har en alternativ kostnad om kommunen skal overta ansvaret for tjenester det private utfører. Penger spart er ikke nødvendigvis penger tjent. Tjenestene skal leveres. Det har en kostnad også når kommunen skal tilby tjenesten selv.
Lysbakken ønsker å kaste de private på dør. Da burde han dokumentere at kommunene har mer effektiv ressursbruk enn det private. Hvordan skal Lysbakken være sikker på at kommunene ikke sløser mer enn hva de private har i overskudd eller utbytte, etter at skatten er betalt? Det er ikke gitt at kommunene leverer bedre velferd for skattepengene hvis de får monopol.
«Slutt med sytinga»
Høyre er opptatt av god kvalitet i tjenestene og at det offentlige tar regningen, ikke hvem som leverer tjenestene. Samtidig vil vi stille krav om at private aktører har åpenhet om økonomi og eierskap, god kvalitet og gode arbeidsvilkår. Velferdstjenesteutvalget kommer med flere interessante tiltak for å sikre større åpenhet enn i dag. Disse vil vi se på.
Skal vi løse de store oppgavene samfunnet har de neste årene, bør vi diskutere hvilke vilkår som må være på plass for et godt samarbeid mellom private og offentlige aktører. Det viktigste er at folk får best mulig tjenester og velferd. Vi kommer ingen vei av å stemple private aktører som «profitører».
