DEBATT

Ny regjering:

Byene blir taperne

Barn og unge i byene ble glemt i regjeringsplattformen. Ap og Sp har lovet dyre tiltak for distriktene, men «vanlige folk» i byene nevnes knapt. Det er ikke godt nok.

MINDRE PENGER: Sist gang Ap og Sp samarbeidet fikk for eksempel Oslo mindre penger hvert eneste år per innbygger i realvekst. Uten sterke storbyer, klarer vi ikke å løse de store utfordringene i landet vårt, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge / NTB
MINDRE PENGER: Sist gang Ap og Sp samarbeidet fikk for eksempel Oslo mindre penger hvert eneste år per innbygger i realvekst. Uten sterke storbyer, klarer vi ikke å løse de store utfordringene i landet vårt, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Folk flest bor faktisk i byen også. Tro det eller ei. Også i storbyer som Oslo. Denne byen er full av folk som er opptatt av gode kollektivløsninger, gode skoler til barna deres, tilhørighet til lokalsamfunnet og at de bor i trygge og inkluderende nærmiljøer.

BLEMME: Det er ikke alltid så lett å tre inn i rollen som statsminister. Video: Stortinget Vis mer

Både storbyene og vi som bor her, har noen særegne utfordringer. Mens de sosiale forskjellene mellom by og distrikt minker, skjer det motsatte i byene. Det er en bekymringsfull utvikling i deler av byområdene med økt segregering og store levekårsutfordringer. Dette skyldes blant annet høyere innvandring de siste tjue åra og for dårlig integrering inn i utdanning og arbeid.

I Oslo finnes det for eksempel skoler hvor over halvparten av elevene kommer fra lavinntektsfamilier, og hvor flere av foreldrene har svake norskferdigheter og står utenfor jobb og utdanning. Osloskolen var tidligere best i landet på å utjevne sosiale forskjeller.

Dessverre ser vi at det nå er flere Oslo-elever som sliter med lesing og regning, og har lav motivasjon. Det er særlig elever som har foreldre med lav utdanning som faller etter. Det er også store forskjeller mellom skoler i utsatte områder. Ved flere skoler rapporteres det om dårlige lærings- og skolemiljøer hvor mange elever har sosiale og språklige utfordringer. Og dette var attpåtil situasjonen før en pandemi som har truffet beinhardt i bydelene med barn og unge som trenger våre felles møteplasser mest.

For ett år siden la et by- og levekårsutvalg fram en rekke ulike forslag for å sikre at barn i utsatte byområder skulle få en bedre oppvekst. Det handlet om alt fra inkludering i arbeidslivet, til bedre voksenopplæring, byutviklingspolitikk og skolepolitikk. Det er dessverre lite som tyder på at forslagene blir fulgt opp med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering.

Hurdalsplattformen, som Ap og Sp nylig la fram, er smekket full av dyre tiltak for distriktene. Støre og Vedum bruke de store pengene på å gratis ferjer og høgskole på Nesna. De skal splitte Viken, gjenopprette kommuner og gjenåpne lensmannskontorer. Det er tydelig at storbyenes utfordringer er langt nede på prioriteringslista.

I plattformen går de til og med så langt at de foreslår å endre inntektssystemet til kommunene slik at hver skole får en halv million kroner uansett om de har ti elever eller 800. Det betyr i realiteten at Osloskolen og andre skoler i byer med tøffe levekårsutfordringer må gi fra seg penger til grendeskoler i mindre kommuner.

Jeg er redd for at byene blir taperen i framtidige budsjettkamper i åra framover. Det ville i så fall ikke vært første gangen. Sist gang Ap og Sp samarbeidet fikk for eksempel Oslo mindre penger hvert eneste år per innbygger i realvekst. Uten sterke storbyer, klarer vi ikke å løse de store utfordringene i landet vårt, som å inkludere flere i arbeidslivet, nå klimamålene og sikre at flere fullfører videregående skole.

Høyre er opptatt av at alle mennesker skal ha like muligheter, uansett hvor de bor. Derfor har vi endret inntektssystemet slik at kommuner med levekårsutfordringer får økte bevilgninger. Vi har innført gratis kjernetid i barnehagen og SFO for familier med lav inntekt, bevilget penger til over 4500 flere kvalifiserte lærere og økt barnetrygden med 8200 kroner for barn under seks år.

For ei uke side foreslo vi en øremerket ekstrabevilgning til skoler i kommuner som har vært hardest rammet av pandemien.

Fremover må vi gjøre enda mer for å hindre utenforskap. Vi må sikre at flere får en fot inn i arbeidslivet og vi må målrette innsatsen mot de mest sårbare barna som ikke har de mulighetene som de fortjener. Men da må vi faktisk også løfte byene. Det er på tide med et bybrøl.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer