LEDER

Chile valgte framtidshåpet

Håpet vant over frykten i presidentvalget i Chile.

SKIFTE: Chiles avgående president, Sebastián Piñera, tok imot Gabriel Boric, sin etterfølger fra venstresida, i presidentpalasset La Moneda i Santiago. Foto: Presidentens pressekontor / Reuters / NTB
SKIFTE: Chiles avgående president, Sebastián Piñera, tok imot Gabriel Boric, sin etterfølger fra venstresida, i presidentpalasset La Moneda i Santiago. Foto: Presidentens pressekontor / Reuters / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Gabriel Boric, en tidligere studentleder på 35 år, vant en overlegen og historisk seier for venstresida i Chile. Hans viktigste løfte er å «begrave» den ultraliberale økonomiske politikken, som er en arv etter diktaturet under general Augusto Pinochet (1973-1990). Overenskomsten (Concertación) mellom sosialistene og kristeligdemokratene, som gjennomførte overgangen til demokratiet og regjerte fra 1990 til 2010, klarte bare i liten grad å gjøre noe med dette.

Pinochet slapp løs de såkalte Chicago-gutta på økonomien, og de privatiserte helse, utdanning og pensjoner. Følgene har vært skrikende sosiale forskjeller, som utløste opptøyer blant studenter og andre i 2011, 2017 og 2019. Dette er en seier for den nye venstresida som vokste fram av opptøyene, for en ny generasjon. Opptøyene mot ulikhet i 2019, som kostet flere titalls liv, førte til en første seier i fjor, da et flertall i folkeavstemning stemte for å skrive en ny grunnlov til erstatning for den gamle som Pinochet innførte i 1980. De folkevalgte som arbeider med ny grunnlov, skal legge den fram neste år. Da overtar også Boric i Moneda-palasset 11. mars.

Boric fikk nesten en million stemmer flere enn motstanderen, den ultrakonservative José Antonio Kast, som spilte på lov og orden og frykt for innvandrere. Han stemte i 1989 mot å avsette Pinochet og har forsvart diktaturet. Han har innrømmet at faren var en tidligere soldat i Nazi-Tyskland, som andre tyske unggutter. Men faren var også medlem av nazipartiet, ble det avslørt.

Boric får krevende oppgaver som blir vanskelige å balansere. Hans mål er å gjeninnføre en velferdsstat når det gjelder helse, utdanning og pensjoner. Det blir ikke billig. Han vil øke skattene for de rikeste og sørge for sosial omfordeling. Men han er i dette nødt til å komme til et forlik med i alle fall deler av den konservative opposisjonen og arbeide for nasjonal forsoning i et særdeles splittet land. Umiddelbart får han pandemi og økonomisk krise i fanget. Konservative Sebastián Piñera, som går av med liten støtte som president, har lovet å hjelpe ham i overgangen.

Chile er et viktig land i Latin-Amerika, og venstresida i Brasil, Bolivia, Peru og Argentina feirer seieren. Det siste verdensdelen hadde trengt nå, var en ny autoritær leder fra ytre høyre. Boric representerer den nye, unge venstresida som står for sosial rettferd, demokrati, menneskerettigheter og vern av klima og miljø. Disse unge har ingenting felles med de absurde og autoritære lederne i land som Nicaragua og Venezuela.

«Håpet må vinne over frykten», sa tidligere president Michelle Bachelet da hun hadde stemt på han som blir Chiles yngste president i historien.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer