KOMMENTARER

Da Mette-Marit reddet verden

Inspirert av sanne hendelser.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I år det 75 år siden Tyskland la ned våpnene og freden kom til Norge. Det var da krigen begynte. I tiår har kampene pågått om hvem som var skurkene, hvem som var heltene og om Norge kom fra okkupasjonen med æren i behold.

Frontlinjene har bølget frem og tilbake, nye generasjoner har bragt inn nye perspektiver. Kanskje ble omkampene om krigshistorien spesielt intense i 2020 fordi verden står overfor en ny stor fiende?

Først torpederte Kjartan Fløgstad, Espen Søbye og Tore Rem Forfatterforeningens famøse beklagelse til forfatterne som i 1945 ble sanksjonert for å ha samarbeidet med okkupasjonsmakten. Visstnok var beklagelsen intet oppgjør med gode nordmenns retthaveri, men uttrykk for foreningens kunnskapsmangel.

Avisinnleggene drev tett som røyken fra allierte brannbomber uten at foreningen helt klarte å rette opp inntrykket av naiv historieløshet.

Deretter fulgte holocausthistorikerne Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuens tre hundre sider lange kildesjekk av Marte Michelets bestselger «Hva visste hjemmefronten?» Forfatterne dokumenterer omfattende unøyaktigheter i boka som handler om svikt og antisemittisme i motstandsbevegelsen da de norske jødene ble deportert til Auschwitz. Michelet slo hardt tilbake.

«Jeg undrer meg over at disse tre forskerne har valgt å bruke to år av sine liv på å fortsette å grave seg lenger og lenger ned i detaljer i min bok,» uttalte hun. «Det er så mange ubesvarte spørsmål rundt Holocaust i Norge som de heller kunne lagt kreftene sine på.»

Slik har jeg det ofte selv. Jeg synes folk som kritiserer meg burde bruke kreftene sine på andre og viktigere ting.

Før støvskyene hadde lagt seg startet høstoffensiven mot NRKs påkostete dramaserie, «Atlantic Crossing». TV-serien om kronprinsesse Märthas forhold til president Roosevelt under krigen fikk hard medfart av TV-kritikerne.

Men det var ingenting mot det tunge artilleriet historikerne rullet ut mot serieskapernes påstand om at «forholdet hadde innvirkning på verdensbegivenhetene». Fake history, mente Tor Bomann-Larsen. Kanonaden pågår fremdeles og folk spør seg hvor lenge Stalingrad (NRK) kan holde ut.

Fellesnevneren i årets krigshandlinger er at sure bedrevitere sabler ned kreative forsøk på historisk revisjon. Nytolkninger av krigen har de siste tiår understreket norske bedrifters sømløse innlemmelse i den tyske krigsøkonomien, sviket mot jødene og den brutale forfølgelsen av tyskerjentene.

Michelets beskrivelse av motstandsmenn som krigsprofitører og forfatterforeningens fordømmelse av æresretten kunne ført trenden enda et stykke lenger, men har altså møtt faglig motbør. Spørsmålet er hvor mye det egentlig gjør i våre dager?

Det NRK har skjønt er at tunge tider trenger optimistiske historier, gjerne med elegante prinsesser i hovedrollen. Fakta eller fiksjon er ikke så nøye, det er seertallet som bestemmer. Og hva er sannhet, som Pilatus en gang sa.

Derfor har jeg i samarbeid med Dagbladets dramaavdeling mottatt 400 millioner kroner for å utvikle en sann historie inspirert av «Atlantic Crossing». Jeg tar utgangspunkt i en lite kjent episode fra 2020 da kronprinsesse Mette-Marit reddet den frie verden fra undergangen. Her er et kort resyme.

Episode 1: Haakon og Mette-Marit er i ferd med å ha sex bak utedoen på kongsseteren da det plinger i mobilen og de får beskjed om at det er hytteforbud. Kronprinsparet flykter før Espen Nakstad ankommer og skyter familiens hund.

Episode 2: Mens en hulkende Mette-Marit betrakter fjell og fjorder forsvinne fra det siste flyet over Atlanteren, lekser kronprins Haakon opp for Erna Solberg om bruk av smittevernsprotokoller. Seerne forstår fra Bent Høies unnvikende blikk at politikerne kommer til å svikte nå igjen.

Episode 3 begynner med at Mette-Marit danser med Melania i Det hvite hus, og fortsetter med at hun spiller golf med Trump. Hun griper tak i presidentens små hender og forklarer at han må ta opp kampen mot Kina-viruset.

Dette fører til at Trump kveler den nasjonale smittevernseksperten med en ansiktsmaske i episode 4 slik at vaksinen som skal redde verden blir ferdig før jul. «Hva visste hjemmekontorfronten?» tekster Mette Marit, som er nervøs for at forholdet til Trump skal avsløres. Illevarslende fiolinmusikk.

I den gripende avslutningsepisoden tar Mette-Marit avskjed med Donald, som ofret alt og må forlate Det hvite hus. Hun vender tilbake til Haakon og Norge akkurat i tide til å tenne første lys på adventsstaken.

Jeg påstår ikke at det skjedde akkurat slik, men for å sitere Atlantic Crossing-serieskaper Alexander Eik: «Det ligger jo på kritikernes side å bevise at det ikke skjedde.»

STORSATSING: Sofia Helin, Tobias Santelmann, og Kyle MacLachlan spiller hovedrollene i det historiske dramaet «Atlantic Crossing». Video: NRK Vis mer

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer