KOMMENTARER

Den kongelige reserven

Da William slo Harry

Å være kongelig er et helvete, skal vi tro. Men det er veldig godt betalt.

BLÅTT BLOD: Prins Harrys selvbiografi «Spear» har visstnok gjort storebror William rasende, og britisk presse raser med ham. Kommentatorer mener Harry er ufin etter at pressen i flere tiår har jaktet på de kongelige. Foto: Martin Meissner / Ap Photo
BLÅTT BLOD: Prins Harrys selvbiografi «Spear» har visstnok gjort storebror William rasende, og britisk presse raser med ham. Kommentatorer mener Harry er ufin etter at pressen i flere tiår har jaktet på de kongelige. Foto: Martin Meissner / Ap Photo Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Britisk presse er i harnisk over boka til prins Harry, «Spare», som denne uka satte en ny rekord som tidenes raskest selgende sakprosa-bok. Talkshow-verten, Piers Morgan, mener den er i feil kategori og burde vært solgt som en roman etter at det er sådd tvil om flere av historiene i boka. Morgan er ikke alene om å hisse seg opp over det kongelige karakterdrapet som Harry fikk 20 millioner dollar for å utføre.

Indignasjonen over Harrys fortelling fra de indre gemakker er pakket inn i en rørende omsorg for den britiske kongefamilien, som tabloidpressen resten av året jakter på døgnet rundt. De har ikke noe imot å dele de pikante avsløringene om krangling, slagsmål og kong Charles’ teddybjørn, men tar på det sterkeste avstand. Harry er en sutrete bølle, en kongelig Kim Kardashian og en sviker som har solgt familien sin, det britiske monarkiet og sjela si for å finansiere et overklasseliv i California med den manipulerende Meghan.

Harry har begått den største synd. Boka hans er ikke britisk nok. Den er redigert av amerikanere for å selge. Ordet penis er nevnt åtte ganger. Som kjent, skjønner ikke amerikanere bæret av de kongelige.

En ny meningsmåling fra YouGov viser at briter flest er enig i fordømmelsen. Harry har gått fra å være en av de mest populære medlemmene av kongefamilien til den minst populære, nesten på nivå med onkel Andy. Pedofilianklager er tross alt verre enn å skrive en bok. Flere i familien burde prøve det fremfor andre aktiviteter.

Verst av alt, mener kommentatorer, er at Harry vet at kongefamilien ikke kan ta til motmæle. Den uskrevne regelen - never complain, never explain - betyr at de kongelige sjelden eller aldri kommenterer historier om seg selv. Harry derimot er frekk nok til å sutre og saksøke pressen ustoppelig, enda et bevis på at han vil ha både i pose og sekk. Hvis du er kongelig, skal du lide i stillhet og overlate sladder til pressen.

Ifølge boka er forholdet mellom de kongelige og pressen ikke fullt så ensidig og enkelt. Harry påstår at familiemedlemmer selv har plantet historier i pressen for å spinne en konflikt eller en sak til egen fordel, også mot ham og Meghan. Det burde ikke sjokkere noen. Kongefamiliens avhengighetsforhold til pressen er et evig forsøk på å holde tigeren i halen. Det var vel heller ikke en praksis mora hans, Diana, var ukjent med, og som noen vil si kom ut av kontroll. Dianas bror påsto det var pressen som drepte henne, ikke en full sjåfør, og det er en fortelling sønnen har tatt med seg.

Pressen og paparazziene er ikke overraskende skurkene også i «Spare», hvor Harry med stor innlevelse beskriver de invaderende klikkene fra kameraene som et barndomstraume. Han har følt seg forfulgt og uthengt av pressen hele sitt liv, men da han ble sammen med Meghan, ble det uutholdelig. Pressen var ute etter henne fra første stund, mener han, og prøvde å konstruere et motsetningsforhold mellom Meghan og Kate. Konflikt selger mer enn harmoni.

Samtidig bekrefter han konflikten i boka. Det toppet seg da William skal ha slått ned Harry, revet av ham et halsbånd og knust hundens matskål. Kongelige feider blir ikke mer dramatisk enn det i det 21. århundre.

MYE: Se og hørs kongehusekspert, Caroline Vagle, mener prins Harry deler for mye i boka «Spare». Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Livet i den kongelige glassbollen beskrives i det hele tatt som et nedarvet helvete. Da er det selvsagt fristende å beskylde Harry for være en selvopptatt og bortskjemt overklassegutt, født inn i en av verdens rikeste familier med privilegier og opplevelser andre bare kan drømme om. Det er grenser for hvor mye sympati vanlige folk skal ha med at unge Harry ikke følte seg tilstrekkelig verdsatt som kongelig reserve, et traume han har søkt profesjonell hjelp for. Han fikk møte Spice Girls, det må veie opp for noe.

I tidligere århundrer ville Harry samlet en hær og slåss om tronen, ikke over en hundeskål. Nå går han til psykolog og snakker ut på amerikanske talk shows. Han inngår en lukrativ avtale med Netflix, flytter inn i nabolaget til Oprah Winfrey og selger familien sin for det den er verdt som er eventyrlige summer i noen år til, inntil en ny generasjon kongelige tar over, og han blir den nye prins Edward.

Den britiske pressens harnisk er kanskje hyklersk, men den vet hva den gjør ved å bære ved til bålet. Det er forretningsideen. Når Piers Morgan og co beskylder Harry for å utnytte pressen når han tjener på det, er det likevel komisk der de sitter og tjener på Harry. Hvorfor skal han være den eneste som ikke tjener penger på den britiske kongefamiliens dysfunksjonelle historie? Men lista legges stadig høyere. Hvis Harry har stoff til flere bøker som avtalt, er det grunn til sympati.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer