Dagbladet uttrykker på lederplass at å stille krav om oppmøte fra elever er «stigmatiserende», og at fraværsgrensen derfor burde fjernes. Ikke bare er argumentasjonen sleivete, den stakkarsliggjør en hel generasjon som faktisk må tåle å bli stilt krav til.
En lykke at den skrotes
For å ta det første først: I stedet for å tro og synse om hvilke konsekvenser innføringen av fraværsgrensen har hatt, er det verdt å se på hva forskningen faktisk sier:
1. I snitt har fraværet sunket med nesten 30 prosent – det var altså en markant nedgang i skolefraværet etter innføringen.
2. Karakterene har i snitt gått opp, og løftet var størst for dem som hadde dårligst karakterer før den ble innført.
3. Fraværsgrensen hadde størst effekt for dem mest fravær fra før. Elevene som hadde høyest fravær tidligere, var de som reduserte fraværet sitt mest.
Altså: Ikke bare har fraværsgrensen sørget for at flere elever er mer på skolen, den utjevner faktisk forskjeller mellom elevene.
Men at fraværsgrensen fungerer er ikke noe nytt. Det som derimot er nytt er hvordan Dagbladet argumenterer for at elever vil ha det bedre med seg selv bare de slipper å møte på skolen. I mangelen på gode argumenter virker det som om avisa finner på poenger som rett og slett ikke stemmer.
Nei, det er ikke stigmatiserende å hevde at videregående elever skulker hvis de får sjansen. Derfor er det riktig å stille krav om at elever skal møte på skolen. Noe annet ville vært veldig merkelig. Jeg blir også veldig overrasket om Dagbladet lar egne ansatte være borte så mye de ønsker fra jobben. Det vil være å gjøre elever en enorm bjørnetjeneste om skolen ikke stiller krav arbeidslivet også gjør. Deriblant om oppmøte.
Suksess til tross for protestene
Videre mener Dagbladet at oppmøtekrav stjeler tid fra undervisningen. Det poenget faller på egen urimelighet, og minner meg sterkt om argumentasjonen Tonje Brenna brukte da hun fjernet fraværsreglene rett før min russetid. Logikken var at bare man fjerner alle krav til elever, vil man automatisk få mer tid til undervisning. Realiteten var en ganske annen. Fraværet skjøt i været, og flere elever slet med å få vitnemål på grunn av manglende vurderingsgrunnlag.
Så finnes det selvsagt mange gode grunner til at oppmøte en og annen dag kan være utfordrende. Derfor teller ikke fravær som følge av for eksempel sykdom eller kjøretimer med på prosentregelen. Men at skolen stiller spørsmål ved hvorfor en elev er borte fra skolen skulle bare mangle. Noe annet ville vært å ikke bry seg.
Alt som kan gå galt, vil gå galt
Skolen skal forberede oss unge på framtida og arbeidslivet. Derfor er det riktig at skolen stiller krav til oss unge, slik også høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet gjør. Da er det først og fremst synd at retten til å skulke er AUFs og nå Arbeiderpartiets største kampsak i skolepolitikken.
