KOMMENTARER

Bidens Kina-politikk

Dansen rundt Kina

Mandag fikk Joe Bidens utsending døra i ansiktet i Kina, samtidig som hans forsvarsminister reiser til Kinas naboer for å samle støtte mot landet. Dansen rundt Kina er tøff, skriver Morten Strand.

KORSTOG: Joe Biden har startet et demokratisk korstog mot Kina. Her foran en forsvarer av amerikansk demokrati, Abraham Lincoln. Foto: UPI / NTB
KORSTOG: Joe Biden har startet et demokratisk korstog mot Kina. Her foran en forsvarer av amerikansk demokrati, Abraham Lincoln. Foto: UPI / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det mest overraskende trekket ved Joe Biden som utenrikspolitiker etter at han ble valgt til president er hans tøffe konfrontasjonslinje med Kina. I et forsøk på å opprettholde dialogen med Kina sendte Biden mandag likevel viseutenriksminister Wendy Sherman til Kina. Hennes kinesiske motpart Xie Feng hilste velkommen med å si:

- USA ønsker å finne igjen en gnist av nasjonalt formål med å gjøre Kina til en imaginær fiende.

«Imaginær fiende». Uttrykket er ett av flere som tegner et stadig klarere bilde av konfrontasjon mellom Kina og det Biden vil gjøre til «resten», men som i stedet står i fare for å bli en konfrontasjon kun mellom Kina og «Vesten». EU konkluderte for to år siden med at Kina fra å være en partner hadde blitt en «systemisk rival». Biden-administrasjonen har utpekt Kina til å være en «strategisk konkurrent». Og nå svarer altså Kina med å si at USA gjør Kina til en «imaginær fiende». Den verbale glideflukten fra «rival», til «konkurrent», og så «fiende», er påfallende, selv om fienden så langt bare er imaginær.

Og det kan være flere gode grunner til at det er sånn. Den kinesiske presidenten Xi Jinping styrer som en stadig mer aggressiv og autoritær ett-parti-stat, der partiet er «alt», som han sa da kommunistpartiet feiret sine første hundre år for litt over ei uke siden. Han har knust det begrensede demokratiet i Hongkong med jernhånd, han bryter menneskerettighetene med å bedrive det Biden-administrasjonen kaller «folkemord» mot muslimene i Xinjiang-provinsen, og med å overvåke og kontrollere egen befolkning. Kina hacker infrastrukturen på Stortinget, i USA, og i andre Nato-land, bygger kunstige-øyer i Sør-Kina-havet i strid med internasjonal lov, og truer Taiwans suverenitet. Lista over ting å kritisere Kina for er lang. Bak Kinas ambisjon ligger en økende grad av usminket nasjonalisme og sjåvinisme, og trolig også revansjisme, for alle årene Kina ble ydmyket av Vesten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer