KOMMENTARER

Krisa mellom Hviterussland og Polen:

Dårlig nytt fra Østfronten

Krisa på grensa mellom Polen og Hviterussland har alle elementer i seg til å kunne spinne ut av kontroll.

STILLE FØR STORMEN?: Migranter på grensa mellom Hviterussland og Polen er klare til å storme grensa. Foto: AP / NTB
STILLE FØR STORMEN?: Migranter på grensa mellom Hviterussland og Polen er klare til å storme grensa. Foto: AP / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Den hviterussiske diktatoren Aleksandr Lukasjenko sa mandag ettermiddag at han nå jobber med å få sendt de rundt 20 000 migrantene som har kommet til landet hjem. Men han foreslår også en korridor for dem direkte til Tyskland, og sier at de ikke vil tilbake til sine hjemland. Han klatrer tilsynelatende litt ned fra sin posisjon om maksimal konfrontasjon, stilt overfor nye runder med sanksjoner som EUs utenriksministre er i ferd med å vedta. Men regjeringene i Polen og i de baltiske landene, sier at de heller ikke denne gangen har noen grunn til å tro at Lukasjenko snakker sant.

De har et poeng. For krisa mellom Hviterussland og Polen er ikke ei krise på en hvilken som helst grense. Ved siden av å være ei krise ved grensa som Russland oppfatter som deres egentlige grense mot Nato, så er dette også ei krise på grensa til den sunne fornuft. Hviterussland ledes av en uberegnelig diktator som ofte er drevet av impulser og improvisasjoner, som for eksempel å kapre fly for å fengsle fiender. Og Polen ledes av det ytterliggående, reaksjonære nasjonalistpartiet Lov og rettferdighetspartiet, der fornuften ganske ofte er en ensom ting. Et parti som vil bruke denne krisa som et velkomment påskudd til å reparere sitt langt på vei ødelagte forhold til EU, skapt av regjeringen ved å utfordre demokratiene spilleregler i unionen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer