KOMMENTARER

Lederkamp i MDG

Dårlig start for Hermstad

Hvordan gir man en ny partileder en dårlig start? Bare se til MDG.

IKKE UBESTRIDT: Arild Hermstad er fungerende leder i MDG. Helst vil han ha jobben permanent, men utfordres fra flere kanter. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
IKKE UBESTRIDT: Arild Hermstad er fungerende leder i MDG. Helst vil han ha jobben permanent, men utfordres fra flere kanter. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det nærmer seg to uker siden Une Bastholm til alles overraskelse varslet at hun ville trekke seg som MDG-leder.

Nestleder Arild Hermstad tok raskt over stafettpinnen og skal bære den fram til det ekstraordinære landsmøtet i slutten av november hvor en ny leder skal velges. Hvis det er opp til ham selv, skal han heller ikke gi slipp på den. Noen minutter etter Bastholm annonserte sin avgang, lanserte Hermstad seg selv som hennes arvtaker.

Det ble noen hektiske minutter på Arendalsuka etter den avtroppende partilederen var ferdig med å adressere det sultne pressekorpset. Hvor finner vi Lan Marie Berg, og vil hun utfordre Hermstad? «Nei», gjorde hun klart rett etter Hermstad lanserte sitt kandidatur.

Hva med et spektakulært comeback for tidligere talsmann Rasmus Hansson? Nei, ikke han heller. Han støttet Hermstads kandidatur, men ville gjerne ha flere lederkandidater til å melde seg. Slikt kan jo være kjekt å ha.

Han har fått viljen sin. Kanskje til full begeistring for dem som mener det har en selvstendig verdi at landsmøtet aktiv må velge en av flere kandidater til å bekle partiledervervet. Mest sannsynlig også til stor fortvilelse for partistrateger i MDG. Hvis de har noen, da.

Til nå ha to kandidater meldt seg. Det snakkes om at to til kan gjøre det samme. Dermed får MDG et sted mellom tre og fem lederkandidater, og kort tid å legge kabalen på.

Fra utsida ser disse utfordrerne sjanseløse ut. Da er spørsmålet hvorfor de i det hele tatt stiller. Det eneste man vil oppnå er å gjøre Hermstads start som partileder vanskeligere, og vil i verste fall synliggjøre at store deler av partiet helst ikke ønsker ham.

Først ut i rekken av utfordrere var varaordføreren i Vestland, Natalia Golis. Det virker helt meningsløst. Hun har ikke i nærheten av nok støtte til å bli partileder. Hun var langt unna å få støtte til å bli nestleder under MDG-landsmøtet i mai: bare en fjerdedel av landsmøtedelegatene ville ha henne over nåværende nestleder Ingrid Liland.

Likevel oppnår hun å svekke Hermstad. Da hun lanserte sitt kandidatur i denne avisa, sa hun samtidig: «Jeg synes det er viktig å være aktiv politiker og kjenne på den politiske pulsen og den politiske debatten. Det er en erfaring du bare får ved å være folkevalgt selv».

Arild Hermstad er ikke folkevalgt, og dermed mer frakoblet den politiske pulsen og debatten. I hvert fall om vi skal tro Golis.

Kristoffer Robin Haug er nummer to som kastet seg på. Han sitter på fylkestinget for MDG i Viken og var fylkesråd der fram til MDG trakk seg fra samarbeidet som en protest mot byggingen av E18.

I likhet med Golis har Haug en historie med å tape landsmøtevalg. På landsmøtet i mai utfordret Haug selveste Hermstad som nestleder. Haug mente at partiledelsen hadde for lite «driv», men klarte ikke overbevise et flertall om at han var bedre egnet selv. Hermstad vant med 125 stemmer, mens utfordreren fikk 78 stemmer. Avstemningen viste at et solid mindretall i partiet ville kvitte seg med Hermstad i ledelsen, men resultatet var likevel klart i hans favør.

Det er også her vanskelige å se hva som kan ha endret seg siden mai. Haug har nok ikke styrket seg så mye i partiet at det er noen som helst mulighet for at han kan vippe Hermstad av tronen denne gangen.

Til sist står vi igjen med to kvinner som vurderer å stille, men som enda ikke har gjort det: partiets nestleder Ingrid Liland, og leder av Oslo MDG, Sigrid Heiberg.

Begge disse to (i likhet med resten av utfordrerne) har ulempene at de er mindre kjente politikere blant vanlige folk enn Hermstad. Ikke minst har Hermstad vesentlig sterkere støtte i Oslo enn Heiberg har.

Under den rådgivende uravstemningen i Oslo MDG om hvem som skal stå på partiets valgliste neste år kom Hermstad på topp, mens Heiberg klokket inn på en skuffende åttendeplass.

Hvem som helst må selvsagt stille som leder i MDG for min del. Spørsmålet er bare hvorfor folk som ikke har nubbesjanse til å bli valgt gjør det likevel. Det vitner ikke nødvendigvis om en god partikultur – kanskje tvert om.

Noen kaller det en styrke at MDG har mange politikere som har lyst til å bli partileder. Jeg tror det først og fremst skader dem i den situasjonen partiet er i nå. Det gjør det vanskeligere for Hermstad å bli det som Bastholm var – en ener i partiet.

Mange trekker det fram som et problem at Hermstad ikke sitter på Stortinget. Jeg tror ikke at det må være det. Partiet har uansett ikke sin base og oppslutning i det parlamentariske arbeidet. Partiet er ikke nøkkelen til flertall i noen saker. De skal ikke forhandle budsjett med regjeringen, og har uansett valgt å stå utenfor en rekke forlik på Stortinget. Det er ikke forhandlinger som har vært MDGs store styrke de siste åra.

Siden Arild Hermstad er ønsket av flest i uravstemningen i Oslo-partiet, betyr det at han mest sannsynlig blir partiets toppkandidat i Oslo ved lokalvalget neste år, og stadig en sannsynlig byråd etter valget. Det er ingen problem å bygge seg opp en nasjonal profil fra et slikt verv. Det er bare å spørre Raymond Johansen og Lan Marie Berg om det.

Det kan selvsagt by på en utfordring at de tre stortingsrepresentantene fra MDG, Une Bastholm, Rasmus Hansson og Lan Marie Berg, er mer kjent enn Hermstad. Hvordan de forvalter sin egen rolle vil kunne avgjøre hvorvidt Hermstad lykkes eller ikke. Vil han bli en nikkedokke ved siden av stortingsrepresentanter, eller får han faktisk definere partiets retning og strategi? Det er jo tre sterke personligheter han i så fall vil være sjef over.

Alt tyder på at MDGs neste leder heter Arild Hermstad. Hvor enkel starten hans skal bli, må partiet velge selv.

«Jeg opplever at vi er mer sultne nå» sier én i MDG. Men det er ikke noe behagelig å være sulten om man ikke aner hvilken oppskrift man må forholde seg til.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer