Samfunns- og arealplanlegging er komplisert. Kommuner, statlige etater og private aktører har ulike interesser og behov. Ofte er det økonomiske interesser som blir prioritert over natur og matproduksjon. Dette går ut over oss og framtidige generasjoner.

Slik har det vært en stund. Stortinget og regjeringen har derfor strammet inn jordvernmålene. Økt bevissthet om jordvernets betydning må vise seg i handling.

Fram mot 2050 er det ventet at klimaendringene vil gi høyere gjennomsnittstemperaturer, mer ekstremvær og stigende havnivåer. Dette er beskrevet i landrapporten FNs Klimapanel la fram i 2019. Rapporten viser hvordan klimaendringer vil føre til ørkenspredning og landforringelse, og gå ut over matsikkerheten.

Rapporten peker på at befolkningsvekst og økt kjøpekraft kan øke behovet for mat i verden med 50–60 prosent innen 2050. 95 prosent av matproduksjonen (målt i kalorier) foregår på verdens landarealer. Derfor er økningen i matbehovet en betydelig utfordring.

Dyrkbar jord er en knapp, ikke-fornybar ressurs. I tillegg er en firedel av jordbruksarealet i verden allerede forringet. Utfordringen blir ikke mindre av at tilgangen på vann til jordbruksvanning vil bli knappere, og det er ventet en økning i husdyr- og plantesykdommer.