DEBATT

Matberedskap:

Dårligst selvforsyning i Europa

Vi fikk en forsmak i 2008 på hva vi har i vente da noen land stoppet eksport av ris og hvete, og prisene på varene økte markant.

LAVE TALL: I 2019 ble selvforsyningsgraden vår beregnet til 45 prosent. Det vil si at 45 prosent av det vi spiser besto av norskproduserte varer. Korrigert for import av kraftfôrråvarer, var selvforsyningsgraden 36 prosent, skriver kronikkforfatterne. Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet
LAVE TALL: I 2019 ble selvforsyningsgraden vår beregnet til 45 prosent. Det vil si at 45 prosent av det vi spiser besto av norskproduserte varer. Korrigert for import av kraftfôrråvarer, var selvforsyningsgraden 36 prosent, skriver kronikkforfatterne. Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Samfunns- og arealplanlegging er komplisert. Kommuner, statlige etater og private aktører har ulike interesser og behov. Ofte er det økonomiske interesser som blir prioritert over natur og matproduksjon. Dette går ut over oss og framtidige generasjoner.

RUSSISK ANGREP: Fire missiler skal ha truffet et Ukrainsk våpenlager i byen Tsjortkiv. Video: Twitter Vis mer

Slik har det vært en stund. Stortinget og regjeringen har derfor strammet inn jordvernmålene. Økt bevissthet om jordvernets betydning må vise seg i handling.

Fram mot 2050 er det ventet at klimaendringene vil gi høyere gjennomsnittstemperaturer, mer ekstremvær og stigende havnivåer. Dette er beskrevet i landrapporten FNs Klimapanel la fram i 2019. Rapporten viser hvordan klimaendringer vil føre til ørkenspredning og landforringelse, og gå ut over matsikkerheten.

Rapporten peker på at befolkningsvekst og økt kjøpekraft kan øke behovet for mat i verden med 50–60 prosent innen 2050. 95 prosent av matproduksjonen (målt i kalorier) foregår på verdens landarealer. Derfor er økningen i matbehovet en betydelig utfordring.

Dyrkbar jord er en knapp, ikke-fornybar ressurs. I tillegg er en firedel av jordbruksarealet i verden allerede forringet. Utfordringen blir ikke mindre av at tilgangen på vann til jordbruksvanning vil bli knappere, og det er ventet en økning i husdyr- og plantesykdommer.

Hva så med norsk matproduksjon og selvforsyningsevne? Ifølge landbruksmeldingen for 2017 hviler norsk matsikkerhet på tre pilarer: Norsk matproduksjon, handel og at vi tar vare på produksjonsgrunnlaget.

I 2019 ble selvforsyningsgraden vår beregnet til 45 prosent. Det vil si at 45 prosent av det vi spiser besto av norskproduserte varer. Korrigert for import av kraftfôrråvarer, var selvforsyningsgraden 36 prosent. Snur vi litt på det, kan vi si at handelspilaren sto for hele to tredeler av matforsyningen.

Hvor betryggende er det i et risiko- og sårbarhetsperspektiv? Vi er et rikt land med god betalingsevne. Hva skjer dersom store eksportører av mat og matråvarer stopper eksporten fordi de må prioritere matforsyningen til egen befolkning?

Vi fikk en forsmak på det i 2008 da noen land stoppet eksport av ris og hvete, og prisene på disse varene økte markant. Og med dagens situasjon med krig i Ukraina er sikkerheten for nok mat til egen befolkning igjen aktuell.

Det er med dette bakgrunnsbildet jordvern seiler opp som en del av løsningen. Regjeringen har bestemt at FNs 17. bærekraftsmål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største nasjonale og globale utfordringer. FNs 2. og 15. bærekraftsmål handler i stor grad om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, fremme bærekraftig landbruk og bevare grunnlaget for matproduksjon. Målene innebærer at alle land har et felles ansvar for å produsere nok mat til jordas befolkning.

Det tar århundrer å danne god matjord. Følgelig er matjord i praksis en ikke-fornybar ressurs. Siden 2005 har cirka 100 000 dekar matjord i Norge blitt omdisponert til andre formål, slik at den ikke lenger kan brukes til matproduksjon. En femtedel av denne omdisponeringen har skjedd i Oslo og Viken, som har mye av den beste og mest produktive jorda i landet. En stor del av befolkningen bor og beveger seg i disse områdene, og dette bidrar til et betydelig press på arealene.

I 2015 vedtok Stortinget nasjonal jordvernstrategi med mål om å redusere omdisponeringen av dyrka jord i Norge. Strategien peker også på at det er viktig å verne dyrkbar jord. Økt oppmerksomhet rundt jordvern har ført til at flere Viken-kommuner og Viken fylkeskommune har vedtatt nullvisjoner for omdisponering av dyrka jord. Dette er gode nyheter!

Norge er det landet med minst jordbruksareal i hele EU. Kun tre prosent av landarealet vårt er dyrka jord, og av dette igjen er det bare 30 prosent som egner seg til matkorn. For å ivareta vår del av ansvaret for å bidra til verdens matproduksjon, er det derfor nødvendig med et sterkt jordvern.

Matjorda vår er under press. Mye av forklaringen ligger i at byer og tettsteder er vokst fram i gode jordbruksområder. Dessverre er det ofte denne høyproduktive jorda som blir berørt når det er behov for utbyggingsareal.

Jordvernet er ikke viktig bare av hensyn til produksjon og forsyning av mat. Det bidrar også til vern av vårt verdifulle kulturlandskap. Jorda er dessuten en viktig «leverandør» av økosystemtjenester og miljøverdier. Den binder og lagrer karbon, renser vann, bidrar til klimaregulering og er «bosted» for en firedel av verdens arter.

Omdisponering av dyrka jord kan øke behovet for nydyrking, noe som i mange tilfeller vil gå på bekostning av beiteområder, verdifull skog, naturområder, våtmark og rekreasjonsområder.

Ideelt sett er alle land ansvarlige for å legge forholdene til rette for å fø sin egen og dermed verdens befolkning. Da verdens matvareprogram (WFP) ble tildelt Nobels fredspris i 2020 var det en anerkjennelse for deres innsats i kampen mot sult og deres bidrag til å skape forutsetninger for fred.

Vi trenger enda flere som bryr seg om matjorda vår. Regjeringens beskjed er krystallklar på at jordvern er viktig. Hva tenker du er viktigst? Kortsiktig økonomisk vinning eller matsikkerhet for oss og de neste generasjoner?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer