DEBATT

Kirkeasyl

De er ikke trygge

Tvungen retur av familien Collins er et sjansespill med deres liv som innsats

TRUES MED UTSENDELSE: Under en etterforskning av krigsforbrytelser i FN-regi, vil vitner på Sri Lanka sannsynligvis bli forsøkt kneblet, og være under stort press og trusler. Dilani Johnson Collin og foreldrene Merry Anjala og Anonipillai Johnsen Collin, er slike vitner, skriver innsenderen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
TRUES MED UTSENDELSE: Under en etterforskning av krigsforbrytelser i FN-regi, vil vitner på Sri Lanka sannsynligvis bli forsøkt kneblet, og være under stort press og trusler. Dilani Johnson Collin og foreldrene Merry Anjala og Anonipillai Johnsen Collin, er slike vitner, skriver innsenderen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I nesten sju år har 33 år gamle Dilani Collins og hennes aldrende foreldre sittet i kirkeasyl i Finnsnes kirke. Det har hittil fått lite oppmerksomhet i nasjonale medier.

Utviklingen på Sri Lanka de siste åra, og et nytt vedtak i FNs Menneskerettighetsråd i Genève, betyr imidlertid at en tvungen retur til dagens Sri Lanka vil kunne sette familien i stor fare. På tross av disse og flere andre nye moment i deres sak, avviste Utlendingsnemnda (UNE) den 22. mars 2021 nok en gang familiens asylsøknad, tilsynelatende uten å ta hensyn til norske og utenlandske eksperters vurderinger av risikoen forbundet med en tvungen retur.

KIRKEASYL: Dilani Johnson Collin (32) kom til Norge fra Sri Lanka i 2009. Hun og foreldrene har sittet sju år i kirkeasyl i Finnsnes kirke. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
KIRKEASYL: Dilani Johnson Collin (32) kom til Norge fra Sri Lanka i 2009. Hun og foreldrene har sittet sju år i kirkeasyl i Finnsnes kirke. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Familien Collins kom til Norge fra Sri Lanka i 2009. Der hadde far og datter jobbet i den sivile delen av den tamilske frigjøringsbevegelsen LTTE under borgerkrigen som varte fra 1983–2009. Den endte med en utslettelse av LTTE, og et ukjent antall tusen sivile under den svært brutale avslutningen på borgerkrigen.

Medlemmer av LTTE som ikke straks ble henrettet, ble sendt i langvarig tvungen «rehabilitering»; overlevende sivile ble internert i gigantiske leire hvor det ble begått grusomme overgrep. Familien Collins var blant dem som berget livet etter å ha sett den siste periodens grusomheter på nært hold.

Situasjonen ble bedre etter slutten på krigen, men igjen alvorlig forverret etter at presidentvalget i november 2019 brakte en av de ansvarlige for krigens grusomheter, den tidligere lederen for Forsvarsministeriet, Gotabaya Rajapaksa, til presidentmakten. I samarbeid med sin bror, statsminister Mahinda Rajapaksa, har han endret grunnloven og gitt seg og sin krets nær eneveldig makt.

Det nye vedtaket i FNs Menneskerettighetsråd i Genève ble ironisk nok fattet dagen etter UNEs bastante avvisning av en gjenopptakelse av familien Collins sak. Med bakgrunn i vedtaket i Genève vil Høykommissæren for Menneskerettigheter starte et systematisk arbeid med å samle inn og analysere bevismateriale knyttet til brudd på menneskerettigheter og humanitær lovgivning på Sri Lanka.

Resolusjonsteksten uttrykker sterk bekymring for den generelle utviklingen i landet det siste året, hvor økende militarisering, undergraving av domstolenes uavhengighet, manglende retteføring av menneskerettighetsovergrep og økende marginalisering av landets etniske minoriteter er dominerende trekk.

De tamilske områdene er holdt under intens overvåking, antall soldater har økt med nesten hundre tusen og den militære dominansen har gjort sitt inntog på alle samfunnsområder. Så sent som i begynnelsen av april ble borgermesteren i Jaffna arrestert for anklager om at han skulle å ha prøvd gjenopprette LTTE.

Rajapaksa-regjeringen vil utvilsomt motarbeide gjennomføringen av Menneskerettighetsrådets vedtak med alle midler. Flere i regjeringen har uttrykt at de anser Menneskerettighetsrådet som et instrument for tamilske eksilinteresser. Under en aktiv etterforskning av krigsforbrytelser i regi av FN, vil vitner som befinner seg på Sri Lanka sannsynligvis bli forsøkt kneblet, og være under stort press og trusler.

En bil selvantenner idet en brannbil kjører forbi, snakk om god timing! Non Stop TV med Sondre og Christian. Vi lager Norges beste viralprogram som daglig gir deg de morsomste viralklippene du ikke vil gå glipp av! Se Non Stop TV med Sondre og Christian på Dagbladet! Vis mer

Collin-familien har en slik vitnestatus i en framtidig krigsrettssak, ettersom de var nær på flere av grusomhetene i krigens sluttfase. Likevel anser altså ikke UNE verken utviklingen i situasjonen på Sri Lanka, eller FN-vedtaket, som tungtveiende nok til å gi familien beskyttelse.

Gjennom å ha fulgt situasjonen på Sri Lanka i en årrekke har jeg observert hvordan den er blitt systematisk forverret. Utfallet av rettsoppgjøret er svært usikkert, men vi kan være ganske sikre på at trusler og press mot tidligere LTTE-medlemmer vil øke under prosessen.

Det gjør en tvungen retur av familien Collins til et sjansespill med deres liv som innsats.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer