DEBATT

De glemte pasientene

Mange pasienter oppsøker legen med plager hvor legene ikke finner noe galt. Men gode behandlingsmuligheter finnes.

DÅRLIG RESSURSBRUK: Når en konkret årsak til plagene ikke finnes, kan pasientene bli sittende på et uendelig «utrednings-tog», skriver innleggsforfatteren. Foto: Nassorn Snitwong / Shutterstock / NTB
DÅRLIG RESSURSBRUK: Når en konkret årsak til plagene ikke finnes, kan pasientene bli sittende på et uendelig «utrednings-tog», skriver innleggsforfatteren. Foto: Nassorn Snitwong / Shutterstock / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Cathrine Abrahamsen, fastlege og forsker. Foto: Kirvil Håberg
Cathrine Abrahamsen, fastlege og forsker. Foto: Kirvil Håberg Vis mer

«Alle prøvene dine er helt normale, jeg har ikke funnet tegn til sykdom», meddeler jeg kvinnen som sitter foran meg på fastlegekontoret. Som hennes fastlege trodde jeg kanskje at hun skulle bli glad for at det ikke feilte henne noe. Pasienten delte ikke min lettelse over normale prøvesvar. Hun så snarere skuffet ut. Nesten lei seg. «Jeg er jo ikke frisk! Jeg føler meg ikke frisk,» sa hun gråtkvalt. «Jeg fungerer ikke hjemme, på jobben, eller i det hele tatt egentlig. Du må jo hjelpe meg! Er det ikke mulig å finne ut av dette doktor? Kan du henvise meg til en spesialist?»

LANGT FRAM: Marielle (33) er intensivsykepleier og hadde forberedt seg på å ta imot covid-pasienter da hun selv ble syk. Nå, to år senere, er hun fortsatt for dårlig til å jobbe - selv om det er alt hun ønsker. Video: Lars Eivind Bones / Madeleine Hatlo Vis mer

Britt er 44 år, har tre barn og jobber som lærer. Som eldst av tre søsken tok hun tidlig ansvar i et hjem med en alkoholisert far og mor som strevde med å klare omsorgsoppgavene. Hun opplevde at forrige fastlege ikke tok henne på alvor, og byttet lege. Smertene i kroppen hadde ingen lege til nå funnet en forklaring på. Nå skjedde det samme igjen. Hennes nye lege kunne heller ikke gi en veldefinert diagnose. Den tidligere fastlegen hadde foreslått å henvise henne til psykolog. «For en fornærmelse! Smertene mine sitter da ikke mellom øra! Jeg feiler noe fysisk, og ikke psykisk,» fortalte hun meg med hevet stemme.

Historien til Britt er ikke uvanlig på norske fastlegekontorer. Mange pasienter oppsøker legen med plager hvor legene ikke finner noe galt med verken blodprøver, røntgenbilder eller andre mer avanserte undersøkelser. Slike plager og symptomer hvor legen ikke finner objektive funn på sykdom har i medisinen fått sekkebetegnelsen Medisinsk Uforklarte Symptomer og Plager (MUPS).

Pasienter med MUPS er hyppig i norsk allmennpraksis. En norsk undersøkelse fant at tre prosent av alle pasienter som oppsøker fastlegen har uforklarte symptomer og plager. Det er like hyppig som for eksempel pasienter med diabetes. På doktorskolen lærer de kommende legene å lete etter årsak og behandle ut ifra det. Det er legens oppgave og pasientens forventning. Når en konkret årsak til plagene ikke finnes, kan pasientene bli sittende på et uendelig «utrednings-tog», som ofte ikke gjør dem bedre, og i noen tilfeller heller verre. Forskning viser at disse pasientene ofte ikke er fornøyde med behandlingen de får. I tillegg føler mange seg ofte stigmatisert i helsevesenet. Fastlegene strever med å gi denne pasientgruppen god behandling og oppfølging i allmennpraksis.

Vi kjenner flere forklaringsmodeller til helseplager hvor en konkret medisinsk diagnose mangler. Å lete etter hva som vedlikeholder plagene kan gi gode behandlingsmuligheter. Det krever en lege som:

1. Kjenner deg over tid med oversikt over tidligere sykdommer og undersøkelser

2. Har kunnskap om din familie og psykososiale miljø

3. Har en allianse med deg

4. Er tilgjengelig ved at du selv kan bestille time hos legen din

Kun fastlegen din oppfyller disse kriteriene. Fastlegen har en nøkkelrolle i oppfølging av sine pasienter, og spesielt hos dem uten en konkret diagnose. Grunnet fastlegekrisen har mange mistet eller står i fare for å miste sin lege sin. Da vil ikke pasienter som Britt få den hjelpen de trenger. For Britt hører hjemme hos fastlegen.

Jeg har vært fastlege siden 2007. I jobben som fastlege har jeg fått en økende interesse for hvordan effektiv kommunikasjon kan brukes til å oppnå mestring og en positiv helseeffekt hos mine pasienter. I klinisk praksis har jeg derfor savnet et samtaleverktøy nettopp med dette formålet. Med bakgrunn i kognitiv atferdsterapi har jeg videreutviklet et samtaleverktøy vi har kalt Individual Challenge Inventory Tool (ICIT).

I mitt doktorgradsarbeid ved Institutt for helse og samfunn, Avdeling for allmennmedisin ved UiO, fant vi at samtaleverktøyet er gjennomførbart i norsk allmennpraksis. Videre fant vi at legen opplevde mestring ved å ha en behandling å tilby og fikk fram nye sider ved pasientene. Målet med ICIT er å bidra til mestring hos pasienten. Lege og pasient lager en konkret plan over hva pasienten mener er bra for seg, og som er gjennomførbar og realistisk. Pasienten får så en skriftlig kopi av planen med seg hjem, som hjemmelekse til neste time.

Til deg med helseplager og symptomer du ikke kjenner årsaken til, og som påvirker din livskvalitet. Du trenger behandling og støtte. For det er ikke slik at Britt ble frisk av at jeg ikke fant noe galt på prøvene. Forskning anbefaler at legen:

1. Hjelper pasientene til å akseptere sin situasjon

2. Hjelper pasienten til å utvikle mestringsstrategier

3. Skaper en positiv konsultasjon

Det var den behandlingen jeg ville tilby Britt. Hun virket oppgitt og lei seg der hun satt foran meg på kontoret. «Jeg tror på deg. Plagene dine er reelle. Jeg har en metode som jeg tror kan hjelpe deg, skal vi prøve den sammen? Så støtter jeg og hjelper deg på veien,» spurte jeg henne. Britt takket nølende ja til en ny time hos meg. Før jeg ga henne timelappen skrev jeg raskt ned: «For det er ikke slik at det ikke er noe - men du kan bli bedre.»

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer