Ytringsfrihet

De gudløse får skylden

Blant pandemiens ukjente ofre finner vi dem som både er minoritet i sitt eget samfunn og i sin egen familie; de ikke-troende.

BLASFEMI FOR RETTEN: Nigeria er ett av landene hvor din manglende gudstro kan skaffe deg problemer. Her fra en blasfemirettssak i byen Kano i Nigeria i januar. FOTO: REUTERS/NTB
BLASFEMI FOR RETTEN: Nigeria er ett av landene hvor din manglende gudstro kan skaffe deg problemer. Her fra en blasfemirettssak i byen Kano i Nigeria i januar. FOTO: REUTERS/NTB Vis mer
Publisert

Mennesker som forlater religionen de er oppvokst med, men som heller enn å konvertere til en annen tro finner ut at de ikke tror på noen gud, er under vanlige forhold en minoritet i minoriteten. I ikke-sekulære stater er de en ekstremt sårbar gruppe og ofre for alt fra dødsstraff og fengsel, til sosial utstøtelse og lokale mobber. Den årlige «Freedom of thought»-rapporten dokumenterer og analyserer menneskerettighetssituasjonen for ikke-religiøse i alle verdens land. Rapporten utgis av den internasjonale paraplyen for humanistorganisasjoner, Humanists International, som Human-Etisk Forbund er en del av.

Rapporten for 2020 viser at land på vei i autoritær retning det siste året har innskrenket grunnleggende friheter på forskjellige måter. Myndigheter fra Ungarn og Egypt til Brasil har brukt coronapandemien som påskudd for å legge begrensninger på ytrings- og forsamlingsfriheten i sine land. Enkelte ledere strekker det stedvis så langt at de legger skylden for virusutbruddet på de ikke-troende.    

Under ytringsfriheten ligger tankefriheten. Friheten til å tenke det vi vil, til å tro og mennesket vi vil. Å følge med på hvordan friheten til å tenke, tro og ytre seg i disse dager systematisk undergraves verden overser en forstemmende øvelse. Rapportene om døds- og fengselsstraff for å ytre seg kritisk til sitt lands herskende religion, eller for å – som den verste fornærmelse av alt – å forlate den, kommer inn på løpende bånd til oss som tilhører den internasjonale humanistbevegelsen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer